Strid om eiendomsskatt

– Eiendomsskatt på næringsbygg er lite attraktivt for bedrifter med små overskudd, sier Dag Bråten, styreleder i Lørenskog Høyre.

– Det blir feil å sende regningen til næringslivet. Dette belaster firmaene med ytterligere kostnader, fører til tap av arbeidsplasser, og vi mister personskatt.

Eiendomsskatten på næringsbygg skal etter planen høyne Lørenskog kommunes inntekter med omtrent 60 millioner kroner per år, men Bråten tror dette vil gå utover de mindre bedriftene i kommunen.

– Små bedrifter som drives under stramme kår risikerer å gå konkurs, sier Bråten.

– Det er synd, fordi det er her fremtidens teknologi og verdier ligger. Eiendomsskatten på næringsbygg må bort!

På spørsmål om hvilke bedrifter han snakker om, svarer Bråten at han kjenner til mange bedrifter med små overskudd, men at de ikke ønsker å stå fram.

 – Dette må jeg respektere, sier han.

Bråten mener at Lørenskog Arbeiderparti har ført kommunen inn i en situasjon hvor kommunens likviditet og betalingsevne er svekket.

– For elleve år siden hadde Lørenskog kommune 200 millioner kroner i gjeld. I dag snakker vi om nesten tre milliarder.

Økonomi under kontroll

Lørenskog kommunes gjeld på 2,8 milliarder kroner er et resultat av utbygging av skole, sykehjem og andre kommunale institusjoner. Sverre Bugge, leder i Lørenskog Arbeiderparti, sier at eiendomsskatten på næringsbygg vil gi kommunen inntekter på rundt 250 millioner kroner de neste fire årene.

Inntekter fra statstilskudd og avgifter på vann og kloakk vil dekke 45 prosent av gjelden. De resterende 55 prosentene skal dekkes av renter og avdrag fra kommunens skatteinntekter.

– Lørenskogs økonomi er meget god og under kontroll, sier Bugge.

– Lørenskog kommune scorer høyt på SSBs kommunebarometer. Det er ikke urimelig at små bedrifter må bidra, fortsetter han.

– Økonomien er under kontroll, sier Sverre Bugge. Foto: Simen Meisdal

I et leserinnlegg til Romerikes Blad, skriver Bugge at Lørenskog Høyre er imot inntektene av eiendomsskatten på næringsbygg, men at partiet likevel tar inntekter fra denne skatten med i sine budsjetter.

– Problemet er at budsjettet ble forelagt oss rett før det skulle behandles, sier Bråten. Vi har forsøkt å få bedre tid, det er vanskelig å vurdere slikt på fjorten dager.

Bråten er ikke uenig i at kommunens økonomi er under kontroll, men han mener at kommunens likviditet er svekket.

– I dag er vi ikke i stand til å oppfylle våre forpliktelser om å dekke basisbehov som skole og omsorg, forklarer han.

Lang tid før gjelden er betalt

– Det vil ta minst 30 år før gjelden er nedbetalt, sier Bugge.

– Dette gjelder uansett om kommunen får rød eller blå ordfører. Men med tanke på utbygging av skoler og sykehjem, vil kommunen i mellomtiden få mer gjeld. Det er en kompleks situasjon, mener han.

Bråten mener også at gjelden ikke er noe som kan ordnes på en fireårsperiode.

– Vi må gjøre vårt beste, og ta vare på innbyggerne, sier han: – Vi må ta tak i likviditetskrisen.

Spørsmål ved eiendomsverdi

Coca-Cola har et anlegg i Lørenskog med 150 ansatte. I 2012 skal bedriften betale rundt 5,5 millioner kroner i eiendomsskatt. Stein Rømmerud, kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola, forteller at de ble varslet om dette for fem år siden.

– Vi hadde en grei dialog med kommunen, sier Rømmerud. Vi stilte spørsmål ved anleggets eiendomsverdi, men vi forholder oss til de lokale ordningene.

Coca-Cola skal betale 5,5 millioner i eiendomsskatt. Foto: Simen Meisdal

I 2012 er inntektene fra eiendomsskatt på næringseiendommer beregnet til omtrent 62,5 millioner kroner årlig.

De største skatteyterne er:

Postterminalen ca. 9,1 mill.

Coca Cola ca. 5,5 mill.

Steen & Strøm (Metro) ca. 4,7 mill.

Thon, (Triaden) ca. 4,1 mill.

Bertel O Steen ca. 2,8 mill.

Tom Hagen Eiendom ca. 2,6 mill.

Hafslund Nett ca. 2,1 mill.

De ti største skatteyterne betaler til sammen rundt 58 prosent av all eiendomsskatt på næringsbygg.
De 50 største betaler til sammen rundt 90 prosent av alt.

Kilde: Sverre Bugge, leder i Lørenskog Arbeiderparti.