Tverrpolitisk nei til atomavfall

Teknisk utvalg (TU) har foreslått Vardeåsen i Skedsmo som et av tre mulige områder for lagring av omlag 12 tonn atomavfall. God infrastruktur og kort vei til anlegget på Kjeller, er årsaker til at TU har vurdert stedet som egnet.

Magnus Dulsrud (24) fra Vardeåsen er skeptisk til at anlegget skal bygges i nærområdet.

- Jeg har bodd her hele livet, og ønsker at det fremdeles skal være et sted der jeg føler meg trygg. Det er mange barnefamilier i området, og jeg er sikker på at ingen foretrekker å la barna sine vokse opp nær et atomavfallslanlegg, sier Dulsrud.

Enighet på tvers av partigrensene

Samtlige partier i Skedsmo kommune stiller seg negative til TUs vurderinger.

 -Vardeåsen er et tett befolket område. Jeg tviler ikke på at atomavfallet vil bli lagret etter forskriftene, men innbyggerne føler seg likevel utrygge, sier Kjartan Berland, ordførerkandidat for Høyre.

Selv om han forstår de praktiske årsakene til at stedet har blitt foreslått, velger han likevel å støtte rådmannens erklæring om ikke å legge atomavfallet til Vardeåsen. Også Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Ole Jacob Flæten, er negativ til forslaget.

- Det er ikke tatt i betraktning hva folket synes om dette. Det er klart de føler seg redde, og vi ønsker derfor ikke et atomavfallsannlegg her, sier han.

Bebyggelsen er tett og ligger oppover hele Vardefjellet på Vardeåsen. Foto: Tine Eide

Ingenting å frykte

- Risikoen er veldig liten. Man sprenger seg langt inn i fjellet, slik at det lagres utilgjengelig for folk. Denne metoden har vi omfattende internasjonal erfaring med. Avfallet er av fast form og ingen kjedereaksjoner kan oppstå, sier Erling Stranden, leder for TU.

- Når det er slik at vi har det atomavfallet vi har, må noen ta ansvar, fortsetter han.

Lite informasjon

Per i dag foreligger det ingen informasjon om atomavfall for innbyggerne på Vardeåsen. Beboer Magnus Dulsrud tror de fleste har liten kunnskap om emnet, og etterlyser mer informasjon.

Magnus Dulsrud (24) ønsker mere informasjon om eventuelle atomavfallsanlegg. Foto: Tine Eide

Erling Stranden sier at informasjonsprosesser, høringsrunder og opprettelse av besøkssentre vil være naturlige tiltak.

Lagringstiden for avfallet vil være mellom 50 og 100 år og kalles mellomlagring. Når avfallet har stabilisert seg nok, skal det flyttets til et deponeringsanlegg langt fra bebyggelse.

- Fordi det er et mellomlager er des nærmere des bedre. Derfor har vi foreslått både Gimsrød i Halden og Tomter i Ski i tillegg til Vardeåsen. Dette er grunnet god infrastruktur. Vi har et deponi i Himdalen som ligger grisgrendt til, og ved langtidslagring er det slike steder vi ser etter, forklarer Stranden.

Ikke overbevist

- Atomavfallslagringen skal foregå i stabile fjellmasser, og jeg forstår derfor ikke hvorfor man ikke kan bruke fjellområder utenfor befolkede områder. Så vidt jeg vet, har vi nok av fjell å ta av her i Norge, sier Flæten fra Ap.

Berland fra Høyre mener man bør se om det finnes andre områder som ikke er så tett befolket.

- Vi vil komme med høringsuttalelser der vi går imot lagring i Vardeåsen, sier han.

Magnus Dulsrud savner at befolkningen i Vardeåsen blir hørt.

- Det er en ekkel følelse når jeg ikke kan være med å bestemme noe som jeg synes er så viktig for det stedet jeg bor. Det er tross alt vi som skal leve med dette, avslutter han.

30. september går fristen ut for levering av TUs utredning og rapport. Da vil det bli klart hvilket sted som er anbefalt av utvalget.