Kompasset frykter nedleggelse

Kompasset er et hjelpetilbud for unge som har vokst opp med rusavhengige foreldre. Nå er de avhengige av støtte for å kunne drive videre, men Helsedirektoratet mener tilbudet allerede er dekket.
Fredag, 19 april, 2013 - 14:54


Blå Kors startet opp Kompasset etter tilskudd fra TV-aksjonen «Blå Kors» i 2008. De har drevet på disse midlene frem til i dag, men nå er det snart tomt for penger.  Dersom de ikke får annen støtte til videre drift, må de legge ned tjenesten i utgangen av 2013.

Lavterskeltilbud

«Julie» er 24 år gammel, igang med siste året på en masterutdanning, og har klart seg godt. Men etter å ha vokst opp i et hjem med alkoholproblemer, har hun hatt mer å stri med enn mange. Hun har brukt Kompasset jevnlig siden høsten 2012.

-Jeg var kommet til et kritisk punkt da jeg tok kontakt med Kompasset, jeg var på vei ned i en dal. Dersom jeg ikke hadde tatt kontakt, tror jeg ikke jeg hadde hatt det så bra som jeg har det nå, sier hun.

Risikogruppe

- Barn av foreldre med alkohol-, pille-, eller annen rusavhengighet er en risikogruppe. Vi har funnet en modell som klarer å hjelpe de som ikke ellers fanges opp andre steder, sier psykologspesialist Gøril Westborg Smiseth. Hun jobber ved Kompasset i Oslo.

Hun viser til “The Adverse Childhood Experiences Study”, en amerikansk studie som har forsket på helseproblemer i sammenheng med oppvekstsvilkår.  Studien forteller at denne gruppen har en doblet risiko for selv å få rusproblemer eller psykologiske problemer. I tillegg har de høyere risiko for å bli fysisk syke, og har på gruppenivå, lavere levealder.

Mener tjenesten er dekket

Kompasset har søkt om statlig støtte fra Helsedirektoratet, hvor de fikk avslag, som de har sendt inn klage på. Avslaget blir begrunnet med at de tjenestene Kompasset tilbyr, er dekket av offentlige hjelpetilbud. Smiseth er ikke enig i dette. Hun mener de offentlige hjelpetiltakene ikke er tilrettelagt for den gruppen unge mennesker Kompasset hjelper.

- 60 prosent av de som kommer til oss har aldri hatt kontakt med noe annet hjelpetilbud. 40 prosent av brukerne våre har vært i kontakt med andre tilbud, men droppet ut fordi de ikke følte de fikk den hjelpen de behøvde. Vi har en annen mulighet til å hjelpe, her trenger du ingen henvisning. Hvem som helst kan ringe og få svar direkte, sier hun.

Helsedirektoratet kan ikke kommentere denne saken, fordi klagen fortsatt er under behandling, men de henviser til stortingsmeldingen “Se Meg!”, hvor det står endel om problematikken med foreldre som ruser seg. Der er PAG-stilftelsen nevnt. Den får støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og  er en frivillig stiftelse som arbeider for å bedre levekårene til barn av alkoholavhengige foreldre.

Skjeletter i skapet

Av offentlige tiltak finnes blandt annet Barne og ungdompsykriatisk poliklinikk (BUP). Julie ble henvist hit da hun gikk på videregående på grunn av selvskading. Hun fikk hjelp til å slutte selvskadingen, men følte fortsatt at noe ikke var som det skulle.

Problemene hun har hatt siden, er vanskelige å forklare. Hun forteller om lav selvtillit og lite selvverd.

- Jeg har så lenge hatt  antennene  ute for å følge med på andre, og har lite kontakt med seg selv. Det finnes skjeletter i skapet som hopper ut når man minst venter det. Da kan jeg fort reagere uhensiktsmessig eller overdrive i emosjonelle eller stressende situasjoner.

Mange er ressurssterke

Smiseth forteller at de på Kompasset er opptatt av å normalforklare, altså å få folk til å forstå sine egne reaksjoner. Mange av de unge med denne type oppvekst klarer seg bra, og er ofte ressurspersoner for samfunnet.

- Problemet er at de kjører seg for hardt, og kan gå på en smell. Noen har problemer med å fullføre ting, en del dropper ut av skolen, og andre opplever blant annet problemer som sosial angst og depresjoner.

Hun mener problemet med de offentlige tilbudene, som for eksempel BUP, er at man der må gjennom en utredning og få en diagnose, før man får hjelp. Hun har fått flere tilbakemeldinger fra brukere som opplever å bli behandlet for diagnosene, uten at det tas tak i det som ligger til grunn for problemene.

Blir sett

Mange av de som går til Kompasset har vokst opp i tilsynelatende problemfrie familier. Ingen mistenker at det skjer noe bak låste dører. Man går ut i verden og alt ser bra ut, men hjemme er det ikke bra i det hele tatt.

- På Kompasset får man hjelp til å virkeliggjøre det, man blir sett. Det har vært veldig effektivt, jeg merket raskt bedring. Andre steder tror jeg jeg hadde brukt mye mer tid for å få de samme endringene, sier Julie.

Emneord: