Unge i Oslo bevæpner seg med stikkvåpen for å føle seg trygg. Foto: Mia Størksen

Trygghet bak kniven

I flere av stikkvåpen-hendelsene i Oslo er unge mennesker involvert. Hvorfor er det slik?
Torsdag, 30 mai, 2024 - 12:18

– Sånn som samfunnet er nå er det spis eller bli spist, forteller 17 år gamle Ahmed.


Stikkvåpenhendelser har vært et stort tema i mediene de siste månedene. Skjermdump/Kollasj: Frida Tvedte Matre

Det siste månedene har det vært flere lignende medieoverskrifter om stikkvåpenepisoder i hovedstaden.  

Politiet i Oslo har blant annet rykket ut til stikkvåpenepisoder rundt disse områdene.

Dette viser bare et fåtall av stedene hvor det har skjedd stikkvåpenhendelser i årets første kvartal. Det totale antallet hendelser er enda høyere.  

Journalen har gjennom varslingstjenesten Presseklienten kartlagt hvor mange hendelser politiet i Oslo har rykket ut til i løpet av årets fire første måneder.  

Fra 1. januar til 1. mai i år har det vært utrykning til 60 hendelser i Oslo hvor ulike former for stikkvåpen har vært involvert. 

Da Journalen i 2019 kartla knivhendelser for samme periode, viste det 59 hendelser de fire første månedene.  

Det betyr at årets tall for utrykning til hendelser med stikkvåpen involvert, er omtrent det samme som for fem år siden. 

Journalens gjennomgang peker på at politiet i Oslo har rykket ut til i gjennomsnitt 15 stikkvåpenhendelser i måneden i løpet av årets første kvartal.  

Det kan i snitt tilsvare én hendelse annenhver dag. 

Men hvem er personene som er involvert i slike hendelser? 

I få av hendelsene blir alder oppgitt, men i de 13 sakene der det er gitt informasjon om alder er det seks hendelser med personer under 20 år involvert.  

Samtidig kan det være mørketall, da det ikke sies noe om alder på gjerningspersonene i majoriteten av sakene. Tallet på unge mennesker som har vært involvert i stikkvåpenhendelser i år kan derfor være høyere.  

– Det føles behagelig

På en fritidsklubb øst i Oslo møtes Ali og Ahmed ofte. Guttene kjenner hverandre godt. De går på samme skole, og bor i samme bygg. Selv om de bare er 16 og 17 år har de likevel sett og opplevd mye. 

Journalen har valgt å kalle guttene for Ahmed og Ali for å beskytte deres identitet. Dette er ikke deres ekte navn. 

– Har dere selv eller kjenner dere noen som har vært involvert i en hendelse med stikkvåpen, hvor ting har gått gale? 

Begge guttene nikker med hodet og svarer nølende “ja”. De vrir seg noe i stolene de sitter i og ser på hverandre. Guttene forsøker å få hverandre til å svare, men ender opp med å være stille.  


Ali og Ahmed kjenner hverandre godt. De går på samme skole, og bor i samme blokk. Foto: Mia Størksen

Selv om de ikke ønsker å svare på spørsmål om spesifikke hendelser, forteller de åpent om forholdet de har til stikkvåpen.  

Guttene begynner å prate seg imellom om hvordan de føler seg trygge når de vet at folk nære dem har stikkvåpen for beskyttelse. For dem er det helt vanlig, og de føler at det er nødvendig. 

– Det føles behagelig, sier Ahmed. 

– Går dere selv med stikkvåpen? 

De nøler, men finner ut at det er trygt å svare sant. Når Ahmed svarer, svarer også Ali. De går ikke med lenger med stikkvåpen nå, men de har gjort det før. 

– Jeg tenker at verden hadde vært veldig mye tryggere om alle bare gikk rundt med henda sine, men når noen går med stikkvåpen, så mener jeg personlig at du også burde gjøre det, sier Ahmed. 

Økning i anmeldelser for bæring av kniv blant unge

Eivind Kjøllesdal i Oslo Politidistrikt skriver i en e-post til Journalen at stikkvåpen har et stort skadepotensial, og at de ser alvorlig på disse hendelsene når de skjer.  

Vi understreker at bæring av kniv og annet våpen er ulovlig, og dersom en situasjon eskalerer og det er kniv involvert kan dette få store konsekvenser, forteller Kjøllesdal.  

På bakgrunn av at alder ikke er offentliggjort i flere av sakene Journalen har kartlagt, har vi flere ganger etterspurt en oversikt fra Oslo politidistrikt over hvem personene i stikkvåpenhendelsene er. Politiet forteller at de ikke har tilgjengelig kjønn og alder for disse sakene ved nåværende tidspunkt da det krever en manuell gjennomgang, noe de heller ikke hadde ved kartleggingen i 2019.  

Det er ikke gjort noen slik analyse utover det som er presentert i SaLTo-rapporten (…), skriver Kjøllesdal.  

SaLTo-rapporten er utarbeidet av Oslo politidistrikt og Oslo kommune og baserer seg på statistikk fra straffesaksregisteret STRASAK som beskriver utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten i byen.  


På SaLTo konferansen legger politiet frem tall om ungdomskriminaliteten. Foto: Frida Tvedte Matre 

Under fremleggelsen onsdag 8. mai kom det frem at 2023 har vært et år preget av økende anmeldelsestall for barn og unge, og at det er knyttet spesiell bekymring til utviklingen i voldskriminalitet blant de under 15 år.  

Når det kommer til stikkvåpenbruk blant unge viser årets rapport at antall anmeldelser med mistenkt mellom 10-17 år for bæring av kniv eller annet våpen var 148 hendelser for 2023.  

Det er over dobbelt så mange anmeldelser sammenlignet med årene før pandemien.  

Samtidig påpekes det at det kan være komplisert å si i hvilken grad dette skjer da politiets kontrollvirksomhet har stor betydning for antall anmeldelser for bæring av kniv eller annet våpen.  

I tillegg er det viktig å poengtere at voldshendelser med stikkvåpen ikke inngår i denne delen av statistikken, og at det ikke er en egen kategori for dette i rapporten. Det gjør det vanskelig å nøyaktig si noe om anmeldelser for dette blant unge.  

Ta problemet fra roten

I et kontorbygg på Grønland sitter en som tidligere ble omtalt som Norges farligste mann. Shahid Rasool har tidligere vært leder i to av Oslos mest beryktede gjenger. Etter en fengselsdom på 12 år, skjønte han at han måtte gjøre en forandring. Nå hjelper han andre mennesker med å komme seg ut av kriminelle miljø.  

– De kommer inn i en boble, og det gjør at det er vanskelig å få den boblen til å sprekke. For det som skjer inni boblen er det som er bra. De sliter med å se hele samfunnet utenfor, sier Rasool. 


Shahid Rasool var tidligere gjengleder i to av Oslos mest beryktede gjenger, nå hjelper han andre. Foto: Mia Størksen 

For Rasool er det tydelig hva som er viktigst. Barn og unges handlinger må få konsekvenser. I dag er det begrenset hva politiet kan gjøre dersom barn og unge under den kriminelle lavalderen, er involvert i slike hendelser.  

– Når de får fritt spillerom så tøyer de grenser hele tiden. Plutselig har de passert 15 år, og har blitt såpass smarte at de vet hvordan de skal unngå politiet og ikke bli tatt, sier han.  

Når barna vet om de manglende konsekvensene, tror Rasool at det bare vil bli mer og mer av kriminaliteten. Derfor mener han at både politi og skolen må få verktøy for å ta problemet fra roten.  

Rasool mener at forebyggingen må starte tidlig. På den måten stoppes problemet før det blir for stort til å kunne gjøres noe med.  

– Hvis du ikke gir vann til blomsten, så dør hele blomsten ut.  

Når vi møter han på Grønland virker han som en kjent person i nærmiljøet. “Hei Shahid” kommer det fra flere forbipasserende, som møter han med et smil. Det er tydelig at folket ikke lenger ser på han som Norges farligste mann.   


På Grønland er Shahid godt kjent blant beboerene, og flere stopper han for å si hei. Foto: Mia Størksen 

Terskelen er lavere

Leder i Mortensrud fellesskap, Mudassar Mehmood, jobber også tett på unge involvert i kriminalitet. Mange av disse bærer kniv.  

Mehmood peker på flere årsaker til at stikkvåpenbruk blant unge er en utfordring; frykt og at terskelen for konflikt har blitt lavere. I tillegg mener han at man kan knytte det opp mot rusmidler og tilgjengeligheten på stikkvåpen. 

Mehmod påpeker at kniv er noe du kan få tak i hvor som helst. Du har det hjemme, og det er over alt.  


Mudassar Mehmod er leder av Mortensrud fellesskap. Foto: Maren Skovrand

Journalens kartlegging viser at kniv er den typen stikkvåpen som blir nyttet i de fleste hendelsene, men også machete og øks er involvert i enkelte av hendelsene. 

Denne tilgjengeligheten sammen med frykt, kan bli skummelt. Frykten kan lett ta overhånd, og uheldige episoder kan oppstå. 

– Det er ikke sånn at du ofte går for å knivstikke en person. Du har det på deg, for beskyttelse. Du er redd, paranoid og alt det der. Så er det så mye nerver og ting som skjer samtidig. Da gjør ting som du kanskje ikke ville ha gjort.  

I tillegg mener Mehmood at terskelen for å trekke kniv har blitt lavere. Nå er det ikke lenger bare dype konflikter som utløser hendelser. Små bagateller kan være alt som skal til.  

– Miljøene er mer uoversiktlig nå, i forhold til tidligere. Du vet ikke hvor du kan møte på hvem. Og det fører til at du blir satt i situasjoner mye oftere, hvor du kanskje velger å gjøre noe der og da som du ellers ikke ville gjort. I tillegg peker han på tilhørigheten i det hele. 

I tillegg peker han på tilhørigheten i det hele. 

– Før var det mye mer strukturert. Du visste hvem som tilhørte hvilken gruppe. Nå er det mye mindre strukturert, og veldig uorganisert.  

Postnummerkonflikt

Mehmood peker også på at det har skjedd en endring da dagens konflikter ofte baserer seg på geografiske områder.  

Nå trenger man ikke lenger være en del av et kriminelt miljø for å være del av en konflikt, det geografiske området du er fra kan være nok.  

– Vi snakker ofte om postnummerkonflikter. Det kan være nok at du er fra et sted i Oslo så er du plutselig i konflikt med noen fra et annet sted i Oslo, og motsatt. Det fører til at flere får følelsen av frykt. Du blir automatisk en del av det.  

For Mehmood er det tydelig at de unge må tas ut av de kriminelle miljøene. Ifølge Mehmood må man bli flinkere på å adressere og snakke om denne utfordringen.  

– At vi har noe felles er viktig. Vi må jobbe litt mer på tvers av bydelen, og snakke mer sammen. Det må skapes et større fokus på bydel framfor delbydel. Da tilhører man plutselig samme sted.  

Innesteder gir muligheter

Ahmed og Ali peker på at man må få unge ut av miljøet. For dem er det viktig at ungdommene har et sted å være.  

– Det beste dere kan gjøre for oss er å gi oss innesteder. Det er viktig bror, sier Ali mens Ahmed nikker seg enig.  

– På vinteren når det er kaldt er det mange ungdommer som ikke har steder å være. De kan ikke være hjemme, som gir dem muligheter til å finne på dumme ting. Når de først har et sted å være får de kose seg i stedet for å få negative tanker, sier han. 

I Alis øyne er det ikke så mye du kan gjøre når folk går med kniv. Guttene understreker at det er en grunn til at man går med det. Det eneste man kan fikse på, er hvorfor det er sånn og det har de ikke særlig svar på.  

Manglende mestringsopplevelser


Stian Lid er kriminolog og mener at manglende mestringsopplevelser må tas seriøst. Foto: Frida Tvedte Matre 

Stian Lid er kriminolog og forsker ved OsloMet, og har blant annet forsket på hvordan man kan forebygge ungdomskriminalitet. Han la tidligere i mai frem sitt syn på utviklingen av barne –og ungdomskriminaliteten i Oslo under SaLTo-konferansen. 

Han mener at årsaken bak unges bruk av stikkvåpen er sammensatt og kompleks. Det første man må undersøke er hvorfor unge havner i slike situasjoner i utgangspunktet. 

– Manglende mestringsopplevelser er noe som virkelig må tas på alvor. Det å tilhøre et voldsmiljø kan gjøre at du får ulike former for mestring som du ellers mangler, sier han. 

Han mener derfor at det er viktig at unge får kjenne på mestringsfølelse i andre arenaer, og peker på at sosialarbeidere er gode rollemodeller som kan hjelpe i dette området, noe også guttene var inne på.  

– Gi dem andre muligheter. Gi dem muligheter, sier Ahmed. 

– Som hva da? 

– Sånn fritidsklubber er en av de beste greiene. Turer, andre land, utforske verden og bruke mer penger på ungdom, skjønte du? forklarer Ali. 

En hevnspiral

Lid forklarer at det er ulike grunner til at folk velger å bruke kniv. Det kan både være planlagt og en form for hevn, men det kan også skje impulsivt, og handle om misskommunikasjon.  

Han sier at han tror det handler om en hevnspiral. Om de du er i konflikt med begynner å bære kniv, kan det fort gjøre at du selv tenker at du må bære kniv for å være trygg. 

– Det blir en negativ spiral. Begynner først noen å bære, så begynner andre å bære, sier han. 

Denne utviklingen er den 18 år gamle høyrepolitikeren Arina Aamir bekymret for. Hun har besøkt over 50 skoler i Oslo og ser at unge lett påvirkes av andre unge.  

Man kan ikke være den eneste uten. Dersom motparten har kniv, må man selv være beskyttet. Frykten for at andre har kniv motiverer.  

–  Det er veldig alvorlig, sier Aamir. 

Brødre backer

I tillegg til at behovet for beskyttelse er større, spiller også de sosiale faktorene en sentral rolle. Aamir viser til hvordan noe så lite som bosted kan ha stor betydning. Dersom du vokser opp i en lavinntektsfamilie på vestkanten lever du trolig i et ganske behagelig og normalt liv.  

–  Kommer du fra en lavinntektsfamilie på østkanten derimot, er det en helt annen situasjon, sier Aamir.  

De kriminelle miljøene er langt ifra synlige. Det skumle steget inn i det kriminelle miljøet, er ikke like skummelt når dette miljøet allerede er folk du stoler på. Du får deg en gjeng, venner og kanskje brødre. Du føler det inkludert, beskyttet og backet. 

– Så er det disse “brødrene” som ødelegger hele fremtiden din. 


Arina Aamir har besøkt over 50 skoler i Oslo. Foto: Maren Skovrand 

Aamir er bekymret for hvordan politiet skal klare å skille disse gjengene. Når de omgås med hverandre såpass mye til vanlig, gjør dette det mer komplisert.   

Gjengene er basert på hvem du bor ved, er naboen til, går på skole med eller i barnehage med. Uansett hvor mye man prøver å bekjempe disse gjengene, kommer de fortsatt til å omgås med hverandre. 

–  Før var det A- og B-gjengen. Dette var gutter og menn fra hele Oslo som samlet seg. Altså ikke noen geografiske områder som gjorde dem til gjeng. Nå er det jo det, sier Aamir. 

Bryr seg feil

Ali og Ahmed bekrefter Lids forklaring om at det at ikke alltid handler om frykt, det kan også komme fra andre følelser som sinne. 

– Hvis noen har gjort noe med deg tidligere, så vil du kanskje gå et nivå over og bruke kniv. Eller skyte, sier Ahmed.  

Guttene blir stille, men stillheten blir fort avbrutt av en gruppe gutter som kommer inn i rommet. Ahmed og Ali smiler til kompisene. De får en klem og hver sin Redbull, men etter beskjed fra en ungdomsarbeider forlater gruppen rommet. 

Når de får spørsmål om politiet sin rolle i Oslo er det tydelig at de ikke har tillitt til politiet. 


Guttene mener at minnesteder og fritidsklubber er viktig for unge i Oslo. Foto: Mia Størksen 

– De hører ikke på meningene våres. De skjønner ikke bror. De bare gjør jobben sin, de har ikke erfaringer. De bryr seg, men de bryr seg feil, skjønte du, sier Ali. 


Frida Tvedte Matre

Da de får spørsmål om de har opplevd rekrutering inn i kriminelle miljøer gir de et uventet svar. 

– Jeg mener det med rekrutering er bullshit, sier Ahmed. 

Ali er enig. 

– Jeg har aldri sett eller hørt noe om rekrutering hvor mennesker faktisk snakker om at noen må gjøre ting for andre på en ung alder. Jeg tror ikke på det ass. Det er egentlig ungdommen som velger det selv, sier Ahmed. 

Møte de unge

Unges manglende tillit til politiet gjør det vanskeligere for politiet å nå frem til dem, noe politiet i Oslo mener er nødvendig for å stoppe utviklingen. 

Jane Beckman Dahl, leder for felles enhet for forebygging hos politiet i Oslo, forteller at det er bekymringsfullt at unge er involvert i stikkvåpenhendelser. Ifølge Dahl jobber Oslo politiet målrettet for å være til stede der ungdommen er.

–  Også på de positive arenaene. Og det bruker vi ganske mye tid på. Da handler det om å gå i dialog da. Også på temaer som de er opptatt av. Det er jo også viktig for oss å alltid presisere at de fleste barn og unge i Oslo i dag begår jo ikke kriminalitet.


Jane Beckmann Dahl mener det er viktig å skape positive arenaer for unge. Foto: Frida Tvedte Matre 

 Men selv om de fleste ikke begår kriminalitet, har det vært en økning. Spesielt i hvor mange som går rundt med kniv. Å finne en begrunnelse på hvorfor kan være vanskelig.  

–  Jeg tror det er et komplekst bilde, for det er mange ulike årsaker, sier Dahl. 

Dahl peker hovedsakelig på hvordan enkelte velger å gå med stikkvåpen i sekken eller jakka på grunn av frykt. Unge vil ha muligheten til å beskytte seg. Spesielt når de vet at andre også går rundt med stikkvåpen.  

–   I verste tilfelle kan det ende med drap. 

Politiet er opptatt av at ungdom er framtiden. Hvis de skal klare å bygge videre på samfunnet og ta vare på det, må de først tas vare på. Derfor ser de på det å sørge for at de kan være bidragsytere for kloke valg som en stor og viktig oppgave. 

Skape trygghet


Byrådsleder Eirik Lae Solberg er mest bekymret for politiets manglende ressurser. Foto: Frida Tvedte Matre 

Byrådsleder Eirik Lae Solberg forteller at han ser på problemet om unges bruk av stikkvåpen med alvor.  

– Det er et alvorlig utviklingstrekk i samfunnet og bysamfunnet vårt, sier han. 

For han er det viktig å skape trygghet blant unge, og han mener at dette er forebyggingen som kan gjøre at unge unngår å havne i situasjoner med stikkvåpen. Han sier at de har styrket økonomien i skolene, og at dette er noe de ønsker å fortsette med.  

Han forteller også at de ønsker å skape trygghet blant unge i nærmiljøet gjennom fritidsaktiviteter alle kan delta på, samt kveldsåpne skoler.  

Få ressurser i politiet

– Syntes du den forebyggingen som har vært til nå har vært god nok? 

– Når utviklingen er som den har vært, så må vi jo gjøre bedre, sier Solberg. 

Hans bekymring ligger hos politiets ressurser. Han mener at politiet har for få midler, og at de får ende færre nå.  

– Politiet må dirigere de ressursene de har mot det som skjer her og nå, og selv der strekker ikke til. Men når ressursene blir dirigert dit, strekker det heller ikke til det avgjørende, forebyggende arbeidet, sier han. 

Han forteller at om det ikke jobbes godt nok forebyggende nå, tror han at man har et større problem om noen år.  

– Det er kanskje et tegn på at man burde gjort mer for et par år siden, sier han. 

– Du følger samme fotspor, men ender opp i et villspor

Fritidsklubben øst i Oslo har begynt å fylle seg opp av andre unge gutter og jenter. Det kommer konstant inn ungdommer Ali og Ahmed kjenner, og samtalen blir avbrutt av folk som ønsker å hilse. De prøver og fordele oppmerksomheten sin på dem, og på å gi forklaring på hvordan man kan havne i miljø hvor stikkvåpenhendelser ofte kan forekomme.  

– Det er mange unge som ikke har så mye å gjøre, for eksempel om du har mange søsken som bor i et lite hus med kun en Playstation. De velger derfor å være ute, sier Ahmed. 

Om du da er i feil miljø, forklarer guttene at man fort kan gjøre dumme ting ute. 


Guttene mener det skjer mest den tiden du får gå ut alene. Foto: Mia Størksen

– For eksempel du går i 2. klasse, og du er ute og spiller fotball i bingen. I nærområdet rett ved siden av deg så lukter du hasj hver dag. Du ser folk som er tre eller fire år eldre enn deg stå der og deale. Når han da blir litt eldre og du ser han med en fin bil for eksempel, så tenker du jeg vil bli som han. Også følger du plutselig samme fotspor, men ender du opp i et villspor, sier Ahmed. 

– Hvor tidlig begynner det? 

– På barneskolen, sier Ali. 

– Før barneskolen også, kanskje fra du er 6 eller 7 år, spesifiserer Ahmed. 

– Den alderen der du får gå ut selv, er den alderen der mest skjer, avslutter Ali.