Trygghet bak kniven

Begge guttene nikker med hodet og svarer nølende “ja”. De vrir seg noe i stolene de sitter i og ser på hverandre. Guttene forsøker å få hverandre til å svare, men ender opp med å være stille.  

Leder i Mortensrud fellesskap, Mudassar Mehmood, jobber også tett på unge involvert i kriminalitet. Mange av disse bærer kniv.  

Mehmood peker på flere årsaker til at stikkvåpenbruk blant unge er en utfordring; frykt og at terskelen for konflikt har blitt lavere. I tillegg mener han at man kan knytte det opp mot rusmidler og tilgjengeligheten på stikkvåpen. 

Mehmod påpeker at kniv er noe du kan få tak i hvor som helst. Du har det hjemme, og det er over alt.  

Journalens kartlegging viser at kniv er den typen stikkvåpen som blir nyttet i de fleste hendelsene, men også machete og øks er involvert i enkelte av hendelsene. 

Denne tilgjengeligheten sammen med frykt, kan bli skummelt. Frykten kan lett ta overhånd, og uheldige episoder kan oppstå. 

– Det er ikke sånn at du ofte går for å knivstikke en person. Du har det på deg, for beskyttelse. Du er redd, paranoid og alt det der. Så er det så mye nerver og ting som skjer samtidig. Da gjør ting som du kanskje ikke ville ha gjort.  

I tillegg mener Mehmood at terskelen for å trekke kniv har blitt lavere. Nå er det ikke lenger bare dype konflikter som utløser hendelser. Små bagateller kan være alt som skal til.  

– Miljøene er mer uoversiktlig nå, i forhold til tidligere. Du vet ikke hvor du kan møte på hvem. Og det fører til at du blir satt i situasjoner mye oftere, hvor du kanskje velger å gjøre noe der og da som du ellers ikke ville gjort. I tillegg peker han på tilhørigheten i det hele. 

I tillegg peker han på tilhørigheten i det hele. 

– Før var det mye mer strukturert. Du visste hvem som tilhørte hvilken gruppe. Nå er det mye mindre strukturert, og veldig uorganisert.  

Postnummerkonflikt

Mehmood peker også på at det har skjedd en endring da dagens konflikter ofte baserer seg på geografiske områder.  

Nå trenger man ikke lenger være en del av et kriminelt miljø for å være del av en konflikt, det geografiske området du er fra kan være nok.  

– Vi snakker ofte om postnummerkonflikter. Det kan være nok at du er fra et sted i Oslo så er du plutselig i konflikt med noen fra et annet sted i Oslo, og motsatt. Det fører til at flere får følelsen av frykt. Du blir automatisk en del av det.  

For Mehmood er det tydelig at de unge må tas ut av de kriminelle miljøene. Ifølge Mehmood må man bli flinkere på å adressere og snakke om denne utfordringen.  

– At vi har noe felles er viktig. Vi må jobbe litt mer på tvers av bydelen, og snakke mer sammen. Det må skapes et større fokus på bydel framfor delbydel. Da tilhører man plutselig samme sted.  

Innesteder gir muligheter

Ahmed og Ali peker på at man må få unge ut av miljøet. For dem er det viktig at ungdommene har et sted å være.  

– Det beste dere kan gjøre for oss er å gi oss innesteder. Det er viktig bror, sier Ali mens Ahmed nikker seg enig.  

– På vinteren når det er kaldt er det mange ungdommer som ikke har steder å være. De kan ikke være hjemme, som gir dem muligheter til å finne på dumme ting. Når de først har et sted å være får de kose seg i stedet for å få negative tanker, sier han. 

I Alis øyne er det ikke så mye du kan gjøre når folk går med kniv. Guttene understreker at det er en grunn til at man går med det. Det eneste man kan fikse på, er hvorfor det er sånn og det har de ikke særlig svar på.  

Manglende mestringsopplevelser

Stian Lid er kriminolog og forsker ved OsloMet, og har blant annet forsket på hvordan man kan forebygge ungdomskriminalitet. Han la tidligere i mai frem sitt syn på utviklingen av barne –og ungdomskriminaliteten i Oslo under SaLTo-konferansen. 

Han mener at årsaken bak unges bruk av stikkvåpen er sammensatt og kompleks. Det første man må undersøke er hvorfor unge havner i slike situasjoner i utgangspunktet. 

– Manglende mestringsopplevelser er noe som virkelig må tas på alvor. Det å tilhøre et voldsmiljø kan gjøre at du får ulike former for mestring som du ellers mangler, sier han. 

Han mener derfor at det er viktig at unge får kjenne på mestringsfølelse i andre arenaer, og peker på at sosialarbeidere er gode rollemodeller som kan hjelpe i dette området, noe også guttene var inne på.  

– Gi dem andre muligheter. Gi dem muligheter, sier Ahmed. 

– Som hva da? 

– Sånn fritidsklubber er en av de beste greiene. Turer, andre land, utforske verden og bruke mer penger på ungdom, skjønte du? forklarer Ali. 

En hevnspiral

Lid forklarer at det er ulike grunner til at folk velger å bruke kniv. Det kan både være planlagt og en form for hevn, men det kan også skje impulsivt, og handle om misskommunikasjon.  

Han sier at han tror det handler om en hevnspiral. Om de du er i konflikt med begynner å bære kniv, kan det fort gjøre at du selv tenker at du må bære kniv for å være trygg. 

– Det blir en negativ spiral. Begynner først noen å bære, så begynner andre å bære, sier han. 

Denne utviklingen er den 18 år gamle høyrepolitikeren Arina Aamir bekymret for. Hun har besøkt over 50 skoler i Oslo og ser at unge lett påvirkes av andre unge.  

Man kan ikke være den eneste uten. Dersom motparten har kniv, må man selv være beskyttet. Frykten for at andre har kniv motiverer.  

–  Det er veldig alvorlig, sier Aamir. 

Brødre backer

Aamir er bekymret for hvordan politiet skal klare å skille disse gjengene. Når de omgås med hverandre såpass mye til vanlig, gjør dette det mer komplisert.   

Ali og Ahmed bekrefter Lids forklaring om at det at ikke alltid handler om frykt, det kan også komme fra andre følelser som sinne. 

– Hvis noen har gjort noe med deg tidligere, så vil du kanskje gå et nivå over og bruke kniv. Eller skyte, sier Ahmed.  

Guttene blir stille, men stillheten blir fort avbrutt av en gruppe gutter som kommer inn i rommet. Ahmed og Ali smiler til kompisene. De får en klem og hver sin Redbull, men etter beskjed fra en ungdomsarbeider forlater gruppen rommet. 

Når de får spørsmål om politiet sin rolle i Oslo er det tydelig at de ikke har tillitt til politiet. 

– De hører ikke på meningene våres. De skjønner ikke bror. De bare gjør jobben sin, de har ikke erfaringer. De bryr seg, men de bryr seg feil, skjønte du, sier Ali. 

Da de får spørsmål om de har opplevd rekrutering inn i kriminelle miljøer gir de et uventet svar. 

– Jeg mener det med rekrutering er bullshit, sier Ahmed. 

Ali er enig. 

– Jeg har aldri sett eller hørt noe om rekrutering hvor mennesker faktisk snakker om at noen må gjøre ting for andre på en ung alder. Jeg tror ikke på det ass. Det er egentlig ungdommen som velger det selv, sier Ahmed. 

Møte de unge

Unges manglende tillit til politiet gjør det vanskeligere for politiet å nå frem til dem, noe politiet i Oslo mener er nødvendig for å stoppe utviklingen. 

Jane Beckman Dahl, leder for felles enhet for forebygging hos politiet i Oslo, forteller at det er bekymringsfullt at unge er involvert i stikkvåpenhendelser. Ifølge Dahl jobber Oslo politiet målrettet for å være til stede der ungdommen er.

–  Også på de positive arenaene. Og det bruker vi ganske mye tid på. Da handler det om å gå i dialog da. Også på temaer som de er opptatt av. Det er jo også viktig for oss å alltid presisere at de fleste barn og unge i Oslo i dag begår jo ikke kriminalitet.

 Men selv om de fleste ikke begår kriminalitet, har det vært en økning. Spesielt i hvor mange som går rundt med kniv. Å finne en begrunnelse på hvorfor kan være vanskelig.  

–  Jeg tror det er et komplekst bilde, for det er mange ulike årsaker, sier Dahl. 

Dahl peker hovedsakelig på hvordan enkelte velger å gå med stikkvåpen i sekken eller jakka på grunn av frykt. Unge vil ha muligheten til å beskytte seg. Spesielt når de vet at andre også går rundt med stikkvåpen.  

–   I verste tilfelle kan det ende med drap. 

Politiet er opptatt av at ungdom er framtiden. Hvis de skal klare å bygge videre på samfunnet og ta vare på det, må de først tas vare på. Derfor ser de på det å sørge for at de kan være bidragsytere for kloke valg som en stor og viktig oppgave. 

Skape trygghet

Byrådsleder Eirik Lae Solberg forteller at han ser på problemet om unges bruk av stikkvåpen med alvor.  

– Det er et alvorlig utviklingstrekk i samfunnet og bysamfunnet vårt, sier han. 

For han er det viktig å skape trygghet blant unge, og han mener at dette er forebyggingen som kan gjøre at unge unngår å havne i situasjoner med stikkvåpen. Han sier at de har styrket økonomien i skolene, og at dette er noe de ønsker å fortsette med.  

Han forteller også at de ønsker å skape trygghet blant unge i nærmiljøet gjennom fritidsaktiviteter alle kan delta på, samt kveldsåpne skoler.  

Få ressurser i politiet

– Syntes du den forebyggingen som har vært til nå har vært god nok? 

– Når utviklingen er som den har vært, så må vi jo gjøre bedre, sier Solberg. 

Hans bekymring ligger hos politiets ressurser. Han mener at politiet har for få midler, og at de får ende færre nå.  

– Politiet må dirigere de ressursene de har mot det som skjer her og nå, og selv der strekker ikke til. Men når ressursene blir dirigert dit, strekker det heller ikke til det avgjørende, forebyggende arbeidet, sier han. 

Han forteller at om det ikke jobbes godt nok forebyggende nå, tror han at man har et større problem om noen år.  

– Det er kanskje et tegn på at man burde gjort mer for et par år siden, sier han. 

– Du følger samme fotspor, men ender opp i et villspor

Fritidsklubben øst i Oslo har begynt å fylle seg opp av andre unge gutter og jenter. Det kommer konstant inn ungdommer Ali og Ahmed kjenner, og samtalen blir avbrutt av folk som ønsker å hilse. De prøver og fordele oppmerksomheten sin på dem, og på å gi forklaring på hvordan man kan havne i miljø hvor stikkvåpenhendelser ofte kan forekomme.  

– Det er mange unge som ikke har så mye å gjøre, for eksempel om du har mange søsken som bor i et lite hus med kun en Playstation. De velger derfor å være ute, sier Ahmed. 

Om du da er i feil miljø, forklarer guttene at man fort kan gjøre dumme ting ute. 

– For eksempel du går i 2. klasse, og du er ute og spiller fotball i bingen. I nærområdet rett ved siden av deg så lukter du hasj hver dag. Du ser folk som er tre eller fire år eldre enn deg stå der og deale. Når han da blir litt eldre og du ser han med en fin bil for eksempel, så tenker du jeg vil bli som han. Også følger du plutselig samme fotspor, men ender du opp i et villspor, sier Ahmed. 

– Hvor tidlig begynner det? 

– På barneskolen, sier Ali. 

– Før barneskolen også, kanskje fra du er 6 eller 7 år, spesifiserer Ahmed. 

– Den alderen der du får gå ut selv, er den alderen der mest skjer, avslutter Ali.