Kritiske stemmer forsvinner i Engebøsaken

Utredningene rundt Engebøprosjektet er svært omfattende. Nettopp derfor mener kritikere at deres skepsis ikke kommer tydelig nok fram.

En gjennomgang gjennomført av journalen, viser at flere av de usikkerhetene som kommer frem i konsekvensutredningens delrapporter, blant annet ikke vises til i sakspapirene som kommunestyret fikk tildelt før gruvevedtaket ble fattet i 2011.

Usikkerhet forsvinner

Delrapporten trekker gjentatte ganger fram usikkerhet:

“Det er knyttet spesielt stor usikkerhet til påvirkningsgraden av prosjektet på laksebestanden i Nausta. (…) Det empiriske grunnlaget er likevel utilstrekkelig til å fastslå om de negative påvirkningene fra sprengningene vil være ubetydelige eller ha en påviselig negativ effekt.”

Dette er ikke reflektert i sakspapiret.

“Rådmannen/administrasjonen legg til grunn at tiltakshavar har dokumentert og underbygd sine utgreiingar og utdjupingar. (…) Konsekvensutgreiinga (…)  og andre utdjupande notat som er innkome etter offentleg høyring gir ei tilstrekkeleg avklaring.”

Tilsvarende er konklusjonen i lakserapporten mer negativ enn sakspapiret

“Ut fra en samlet vurdering vurderes gruvedrift å ha en liten negativ effekt på laksebestanden i Nausta. Konklusjon: Laksebestanden i Nausta: Små til middels negative konsekvenser.”

Sakspapir: “Administrasjonen legg til grunn at samla sett vurderast gruvedrift til å ha liten negativ verknad på laksebestanden i Nausta/laks som vandrar i Førdefjorden.”

Håkon Myrvang Marie Røssland Fornøyd ordfører: Orfører i Naustdal kommune, Håkon Myrvang, håper gruvesaken får grønt lys av regjeringen.  

Ordfører Myrvang understreker at dette er en vurdering som er gjort av administrasjonen på bakgrunn av utredninger gjennomført av fagfolk.

- Hvis du begynner å se på det, så er det konservative anslag, føre var prinsippet ligg i det. Så det blir jo veldig rart å si at her har en feid vekk realitetene, forklarer han.

Han mener uansett at de som kommunestyre ikke hadde anledning til å gjøre om på sitt første vedtak om hvordan utredningen skulle være.

Da Nordic Mining søkte om å utvinne mineralene i fjellet, så de sjødeponi som den eneste muligheten. Uten det, ville det bli for dyrt. De har derfor utredet hvordan de kan drive med sjødeponi, og ikke om det i det hele tatt er forsvarlig.  

Risikerer kysttorskens gytefelt

redalsvika julia logeHer i Redalsvika ligger et gytefelt for kysttorsk. Engebøfjellet ligger rett utenfor. Marinbiolog Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet har gått grundig gjennom rapportene som handler om fisken i Førdefjorden. Deler av fjorden er en vernet laksefjord, og rett ved deponiet er det både rekefelt og gytefelt for kysttorsk.

De mener at et sjødeponi av denne størrelsen må unngås, fordi den finmalte sanden fra deponiet kan bli ført langt utover deponigrensene, og blant annet ødelegge gytefeltet. De er ikke villig til å risikere livet i fjorden, men frykter at deponiet kan føre til overdødelighet.  

- Det er ikke bærekraftig å risikere fjord etter fjord og det ene gytefeltet etter det andre, for dette dreier seg ikke bare om denne ene saken. Derfor kan ikke vi tilråde et prosjekt som kan ødelegge for kysttorsken, sier Fosså.

Instituttet har levert flere høringsuttalelser, men Fosså mener at disse har fått lite betydning i Naustdal kommunes behandling av saken.

Mattrygghet ikke vurdert

Fiskarlaget har vært kritiske til Engebøprosjektet og blandt annet stilt spørsmål ved utredningen i høreingsuttalelser og i brev til departementene. Jan Henrik Sandberg er bekymret for at det ikke har blitt tatt hensyn til sjømattrygghet. Utslipp fra gruveindustri kan samle seg i fisk, skalldyr og krepsdyr.

Mattilsynet blir ikke koblet på saker før etter at skaden er skjedd. I et innspill til regjeringens mineralstrategi etterlyser de metoder for hvordan mattrygghet kan bli en del av konsekvensutredninger.

Nye strømmålinger

Hvis statlige etater frykter for at kommuner gjør vedtak som strider mot nasjonale interesser, kan de levere en innsigelse, som betyr at beslutningen flyttes vekk fra kommunen og opp til regjeringen. I 2011 benyttet Fiskeridirektoratet denne muligheten, fordi de fryktet for fiskeriinteressene.

Bård Vegard Solhjell var miljøvernminister og fikk ansvar for saken. Han konkluderte med at det manglet tilstrekkelig kunnskap for å kunne fatte et vedtak. Derfor gjennomføres det nå en omfattende måling av hvordan vannet strømmer i Førdefjorden gjennom et helt år.

Deretter skal Kommunal og moderniseringsdepartementet bestemme om selskapet får benytte seg av sjødeponi. Til slutt skal Miljødirektoratet gi utslippstillatelse. Også her er det bekymring for at de negative effektene blir vurdert vekk. Når det i dag blir søkt om utslippstillatelser, blir faren for forurensning veid opp mot samfunnsinteressene i prosjektet. Erfaring viser at de fleste industrier får lov til å forurense.

Omfattende saksgang

Rutilen ble først oppdaget på 60-tallet. Siden da har ulike selskaper prøvd å få drift i fjellet. Her er et overblikk over de viktigste tidspunktene.