Brukte "kvalitet" 33 ganger

I en bloggpost publisert på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sin nettside i dag tidlig, rettet prorektor Olgunn Ransedokken fokus på kvalitetskultur.

Da Journalen introduserte blogginnlegget for språkforsker og høgskolelektor ved HiOA, Yngve Benestad Hågvar, ble han sittende lenge og studere teksten. Hågvar slet med å skjønne hva Ransedokken ville fortelle med teksten.

Vanskelig å forstå

— Teksten blir så abstrakt at det nesten ikke gir mening, mener Hågvar.

— Dette er en oppsamling av selvinnlysende sannheter, sirkeldefinisjoner og moteord som kan bety hva som helst, sier Hågvar i et forsøk på å oppsummere språket i teksten.

Hågvar mener at ordbruken minner mer om språk som politikere bruker for å ha ryggen fri, og sier at teksten er et “kroneksempel på ugjennomtrengelig byråkrattekst”.

— Det som mangler her, som i andre byråkratiske tekster, er at teksten mangler konkretiseringer av hva som faktisk skal gjøres. Det finnes ikke et eneste eksempel på hva som er god kvalitet, og ingenting om hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten, sier språkforskeren.

— “Vi må ha mer fokus på prosesskvaliteten” er et prakteksempel på abstraksjoner som kan bety hva som helst. Det er det veldig mye av i teksten.

Språkviteren mener at dersom Ransedokken vil nå ut til publikum må hun bruke et mer forståelig språk.

— En sak som legges ut på forsiden til HiOA skal rettes mot ansatte, studenter og andre som lurer på hva høgskolen driver med. Dette er en sak som er skrevet for ledelsens interne andedam, sier Hågvar.

Tar selvkritikk

Når Ransedokken blir konfrontert med Hågvars kommentarer til teksten, er hun ikke sen om å ta selvkritikk.

Dette er en bloggpost som automatisk havner på forsida til HiOA. Er det da feil å anta at det bør kunne treffe studenter, ansatte og andre interesserte?

— Absolutt ikke. Dette er noe vi tar til oss og skal bli bedre på.

Er det ikke ironisk at en tekst som omhandler kvalitet og kvalitetskultur har så dårlig formidlingsevne?

— Det er svært viktig at vi får tilbakemeldinger, spesielt fra studenter. Vi blir ikke bedre hvis vi ikke får gode tilbakemeldinger.

Farget av akademisk språk

Også i bloggposten omtaler Ransedokken respons fra studenter som viktig, samtidig som hun skriver at “… Aamodt advarer mot “kundeperspektivet”. Dette tolker Hågvar utifra konteksten som at studentene ikke må få styre for mye heller.

— Den formuleringen er rett og slett hentet fra en som satt i paneldebatten. Det samme gjelder formuleringen om “prosesskvaliteten”. Dette er akademisk språk som jeg har latt meg påvirke av, sier Ransedokken.

For en dypere forståelse av “byråkratspråk”, sjekk ut Språkrådets svadagenerator.