Tar nyhetene til himmels

På en åkervei på Bygdøy stopper en sort varebil. I baksetet ligger det teknolgi for over åtti tusen kroner. Det er et såkalt quadcopter - eller bedre kjent i som en drone.

Daniell Ashby har de tre siste årene hatt, som han selv beskriver det som, drømmejobben. Han er dronepilot i produksjonselskapet Antimedia, som er en av de ledene bedriftene i Norge på komersielle donebilder.

Før han kan fly dronene sperrer han av et omtrent ti meter langt område, slik at annen biltrafikk ikke kommer for nært luftfartøyet.

Ashby kontrollerer alle rotorene og andre beveglige deler, sjekker at batteriene er fullada og gjør seg klar til å ta av. Vi får beskjed om å holde oss bak Ashby når dronen er klar til å lette.

Det blåser kald vind inn fra sjøen, men Ashby forsikrer om at dronen har klart seg fint i langt verre vær.

Liftoff. Dronen stiger mot himmelen.

Batteriene er enda ikke tomme, men Ashby setter dronen på bakken for å skifte til nye uansett. Det er bedre å være på den sikre siden, enn å gå tom for strøm i luften.

Se Antimedias beste videoklipp fra lufta.

Vurderer dronebruk

Droner kan altså gi en ny dimensjon til måten man forteller en historie. Norske mediebedrifter har allerede begynt å eksperimentere med bruk av fartøyene.

– Med en gang politi-, eller ambulanse-helikoptere er på plass, innføres det flyforbud. Men i feature-saker kan det absolutt være et nyttig virkemiddel, avslutter Ashby.

Flere norske mediebedrifter Journalen har vært i kontakt med forteller at de likevel har sett på bruk av droner i nyhetsformidling.

Jon Eeg, redaksjonssjef for foto og video i NTB Scanpix, bekrefter at nyhetsbyrået har begynt å se på mulighetene for å bruke droner i mediedekning.

– Vi har to ansatte som bruker droner på fritiden, og det var de som først foreslo å se på mulighetene med denne teknologien. Vi er nå inne i en søknadsprosess for å få de nødvendige godkjennelsene, men per i dag har NTB Scanpix har ikke gått til innkjøp av egne droner, understreker Eeg, som legger til at det på sikt vil være et mål å kunne benytte droner til mediedekning.

- Kommet for å bli

Redaktør Jo Christian Oterhals i VGTV, har ikke vurdert å ta i bruk droner på nåværende tidspunkt.

– Vi kjøpte et quadcopter til noen tusenlapper og prøvde det ute på et jorde for noen år siden, men det er også det nærmeste VGTV har vært å ta i bruk slikt utstyr. Teknologien har kommet for å bli, men vi har ikke hatt det oppe til vurdering på en god stund.  sier Oterhals.

Avisen var blant mediene som forrige uke kjøpte en video fra brannen i Lærdal som ble filmet med drone av privatpersoner.

– Videoen fra Lærdal er den første VG har brukt som er filmet med quadcopter. Vi har også tidligere fått noen tilbud om å kjøpe slike videoer, men i de tilfellene har vi takket nei, sier Oterhals, og forteller videre at avisen legger normale etiske retningslinjer til grunn når de vurderer kjøp av slikt materiale fra privatpersoner.

Eirk Solheim, som er redaktør for NRKbeta - en del av NRKs nye medier-avdeling, har dette å si om dronebruken i Lærdal:

Videre forteller han at det nok er ugunstig for bransjen om etablerte medier kjøper video fra dronepiloter som ikke har nødvendig godkjenning fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Luftfartstilsynet.

PPå vei inn i bygningen hvor NRKbeta holder til står det “NRK Nye medier”, og nett-, mobil- og nettbrett-utviklerne sitter i naborommet til Beta-redaksjonen.

– Vi bruker å spøke med at det burde vært et skilt som det står “Gamle medier” på når vi går ut av bygningen, forteller Solheim og flirer.

Spent på regelverket

Både Oterhals i VGTV og Eeg i NTB trekker frem mulighetene til å få gode oversiktsbilder på en kostnadseffektiv måte, som en mulig fordel med bruk av droner til nyhetsformidling i fremtiden.

– Da det var flom i Gudbrandsdalen brukte vi mye ressurser på helikopter for å gjøre opptak, og i slike tilfeller kan nok såkalte droner være mer effektive. Samtidig vil det være en utfordring ved ulykker, hvor man også må få tillatelse av skadestedsleder for å ta i bruk slikt utstyr, sier Oterhals.

Eeg ser også fordeler ved bruk av droner. Han påpeker at droner gir mulighet til å komme til der man normalt ikke gjør det, og er enklere å ta i bruk enn helikopter.

– I tillegg kan det nok fungere godt på feature-jobber, fordi det er så visuelt og fint, sier Eeg, som tror bilder fra droner vil fungere som et supplement til den tradisjonelle mediedekningen i fremtiden.

Han er også spent på resultatet av det nye lovverket, som Luftfartstilsynet har arbeidet med siden 2006.

– Hvor aktuelt det blir å ta i bruk slik teknologi vil også avhenge av hvor strenge reglene blir. Men det er ikke vanskelig å se for seg at det blir kaos om denne teknologien brukes på feil måte, så det er absolutt ikke dumt å få på plass et godt regelverk, sier Eeg.

Les mer om oppdatering av lovverket rundt dronebruk.

– Etikken er uproblematisk

NRK har allerede tre sertifiserte dronepiloter, i Flyfoto-teamet sitt. Flere er under opplæring.

– På hver drone har de én som styrer quadcopteret, og en annen som styrer kameraet. I tillegg har de ofte en tredje som er med for å forsikre om at teknikken er i orden, forteller Solheim i NRKbeta.

Han tror ikke det er problematisk å la pressen bruke droner:

<

På Bygdøy er dronepilot Ashby klar til å pakke sammen. Han demonterer hele riggen og passer på at alt utstyret er i orden før han systematisk legger det ned i de korrekte kassene.

Det iskalde været gjør det godt å komme seg inn i den varme bilen igjen, før en ny runde med mekking på utstyret venter på kontoret.

Neste destinasjon er ukjent, men vær sikker på at det blir bilder fra lufta.