Unge velgere kan bli en maktfaktor i norsk politikk

Det mener sosiolog Guro Ødegård etter at valgdeltakelsen blant de yngste økte med ti prosent ved siste valg. 22. juli var en oppvåkning, mener hun.
Mandag, 20 januar, 2014 - 15:33


- Er dere i mot pels?

- Ja!

- Jeg har Canada Goose-jakka da, men…

Tredjeklasseelevene Dávvet Solbakk (18), Anna Angell (18) og Tora Sælensminde (18) på Oslo katedralskole er engasjerte i miljøpolitikk. De var tre av mange førstegangsvelgere som stemte under Stortingsvalget i 2013.

Statistisk Sentralbyrås valgundersøkelse fra valget i høst viser en økning i deltakelsen blant den yngste aldersgruppen - fra 18 til 21 år - på hele ti prosent, sammenlignet med valget i 2009. Gruppen med velgere mellom 22 og 25 år økte med åtte prosent. Elevene på Oslo katedralskole tror denne trenden vil fortsette i årene framover.

- Det er så mye søkelys på temaet. Man får høre alt på sosiale medier og nettaviser, det er politiske diskusjoner på Facebook og man får det inn hele tiden. Jeg tror dette vil fortsette med årene, sier Angell.

KantinaKantina på Oslo Katedralskole. Foto: Kjersti HegnaPolitisk engasjert skole

Klokken er tolv, og kantina på Oslo katedralskole fylles raskt opp med elever som hungrer etter friminutt.

Rop og høylytt skravling fyller rommet, mens lukten fra dagens lunsj, pasta bolognese, spres utover.

- Jeg synes det er viktig å bruke stemmeretten, og jeg syntes det var stas å føle at jeg var med og gjorde en liten forskjell, sier Angell.

Ved første øyekast kan det virke som at yoghurtspising, sladder og flørting er det eneste elevene på katedralskolen er opptatte av, men det er mange politisk aktive i den klamme kantina.

- Alle partiene er representert, og de politiske diskusjonene er mange, sier Angell.

- Du får politikken litt tvunget på deg når det er så mange engasjerte på skolen, legger Sælensminde til.

Solbakk har tidligere bodd i Finnmark, og han forteller at der var det veldig lite fokus på politikk blant ungdommen.

- Men her i  Oslo er det nærmest en selvfølge, sier han.

22. juli var en oppvåkning

Guro Ødegård har en doktorgrad i sosiologi, og forsker på ungdoms politiske deltakelse og innflytelse. Hun tror det er flere grunner til at stadig flere unge stemmer.

- Jeg tror det handler om at demokrati og politikk har blitt mer relevant for ungdommen. Dessuten er tidsbildet viktig. Mens valgdeltakelsen har gått ned de siste 40 årene, så har det skjedd en utflatning på 2000-tallet. Den yngre generasjonen har blitt mer seriøs, de er opptatte av å gjøre det bra på skolen, trene og spise sunt, sier Ødegård.

I desember skrev hun en kronikk i Aftenposten om at terroraksjonen 22. juli fikk flere yngre til å stemme ved Stortingsvalget i høst. Hun tror dette satte dype spor hos den yngre generasjonen.

- 22. juli var en oppvåkning om demokrati og politikk for de unge. Undersøkelser ett år i etterkant viste at alle andre mente hverdagen var normalisert igjen, mens den yngre generasjonen mente Norge var forandret.

Hun synes det er bra at flere unge bruker stemmeretten sin, og at dette er en styrke for demokratiet.

- De unge kommer til å bli en maktfaktor dersom dette fortsetter. Partier henvender seg vanligvis til 40 pluss-gruppa, mens de nå blir nødt til å tilpasse den politiske dagsordenen etter de unge også, avslutter hun.

Oslo KatedralskoleOslo Katedralskole. Foto: Kjersti HegnaViktig å engasjere seg tidlig

Tilbake blant spaghetti og sjokolademelk diskuterer tredjeklasseelevene de ulike partiene. De legger ikke skjul på at det var lett å bli påvirket av andre da de skulle bestemme hvilket parti de skulle stemme på.

- Det er lett å si at man ikke blir påvirket av familien fordi man vil gjøre selvstendige valg, men det er litt naivt å tro det. Jeg ble litt påvirket av familien, men det stemmer jo også overens med det jeg mener, sier Angell.

Solbakk forteller også at familien og den samiske bagrunnen hadde mye å si, mens Sælensminde brukte en annen metode for å finne sitt parti.

- Jeg eliminerte rett og slett de jeg ikke ville stemme på, helt til jeg satt igjen med ett parti.

Elevene tror det er viktig at de unge er engasjerte og bruker stemmeretten sin.

- Vi vil før eller siden bli påvirket av de som styrer landet vårt. Vi skal ut i jobb, finne leilighet og ta høyere utdanning, og da er det viktig å engasjere seg tidlig, avslutter Angell, før de fortsetter miljødiskusjonen der de slapp.  

Emneord: