Færre unge siktes for lovbrudd

Rapporten fra SSB baserer seg på alle ferdig etterforskede saker i 2012. Den forteller om en generell nedgang i siktelser blant ungdom på fire prosent siden 2011. Den trekker særlig frem nedgangen i siktelser hos yngre ungdom (15–17 år), som var på elleve prosent. I tillegg opplyser statistikken om en kraftig nedgang i siktelser for voldslovbrudd blant yngre ungdom, på 43 prosent de siste fem årene.

Tallene beskriver antall siktede personer, og ikke antall lovbrudd. Personer som har gjort flere enn ett lovbrudd regnes altså kun som én siktelse.

Internett får hovedæren

Ungdomsforsker ved NOVA, Anders Bakken, forteller at dette har vært en langvarig trend siden midten av 90-tallet. Frem til da hadde ungdomskriminaliteten økt stadig mer hvert år. Men økningen flatet ut rundt år 2000, og siden da har det vært færre kriminelle ungdommer. Bakken trekker frem tre samfunnsendringer som har vært vesentlige i kampen mot ungdomskriminaliteten:

1. Internetts fremvekst. Unge sitter mer hjemme foran PC-skjermene sine. Bakken mener dette er hovedforklaringen.
2. Unges foreldre og samfunnet generelt stiller høyere krav om å lykkes i livet. Det å ha et rulleblad er et åpenbart hinder for dette. Unge er mer bevisste på dette nå enn tidligere.
3. Politiet arbeider mer systematisk med å følge opp kriminell ungdom.

Må være ute for å gjøre forbrytelser

Unge tilbringer stadig mer tid foran dataskjermen. Da blir det vanskeligere å gjøre tradisjonelle ungdomsforbrytelser.

– Ungdomskriminalitet skjer som oftest i offentlige rom, for eksempel på gata eller i skolegården. Når ungdommen i større grad oppholder seg innendørs, reiser de for eksempel ikke i butikken for å naske, eller er ute og ruser seg eller utøver vold, sier Bakken.

Anders BakkenLeder for forskning på ungdom hos NOVA, Anders Bakken. Foto: Wikimedia Commons

At ungdom tilbringer mer tid den virtuelle virkeligheten, er allikevel langt fra noen perfekt løsning. Også på denne arenaen er det mulighet for mobbing og overgrep. De siste årene har begreået “Digital mobbing” fått fotfeste. Denne mobbingen har rammet både bloggere og flere skoleelver. Nrk.no publiserte også en sak i fjor om at Norge ligger i europatoppen på nettmobbing. Lovgivningen rundt nettkriminalitet er fortsatt under utvikling. NOVA-forsker Bakken er enig i at ungdom som sitter hjemme foran PC-en ikke nødvendigvis er en løsning på lovbruddproblemene.

– Vår erfaring er det er ganske få som melder om at de har blitt utsatt for grov hets på nettet, men det er klart at det fins flere sider av samme sak. Vi har sett en økning i psykisk stress og psykiske problemer hos ungdom de siste årene og vi ser på det som svært urovekkende, sier Bakken.

Mer tilpasset de voksnes verden

Ungdom er i dag blitt mer avhengige av foreldrene sine, og dette får også en betydning for lovbruddsstatistikken, mener Anders Bakken.

– Ungdom trives bedre på skolen, og det stilles flere krav til dem om å lykkes. De voksne har bedre kontroll over ungdommen enn de har hatt tidligere.

Økningen i kontroll skyldes at ungdommen tilbringer mer tid på skolen eller hjemme. Der er det voksne som har oppsyn. I tillegg har tilgangen på sosiale medier også ført til at ungdommen har større nettverk enn tidligere, og i mindre grad føler seg isolert eller misforstått.

– Tidligere hadde man kanskje ingen, eller gjerne to eller tre faste kompiser man var med. Nå har det blitt lettere å for eksempel samle kompisgjengen i en facebook-gruppe og spørre, hey, skal vi stikke på fotballbanen klokka 3, forteller Bakken.

Politiet vet mer om ungdom

Tradisjonelt har det vært slik at kriminell ungdom gjerne ble straffet med forelegg, altså en bot. Elisabeth Myhre Lie, lektor i forebyggende politiarbeid ved politihøyskolen, mener politiet nå har mer kunnskap om ungdom. Hun fremhever særlig det tverrfaglige samarbeidet mellom politiet og barnevernet.

– En del av de gamle holdningene om at ungdom som bryter loven skal straffes på lik linje med alle andre, er på vei ut. Vi samarbeider nå mer andre etater, særlig barnevernet, og tilpasser konsekvensene i større grad til individet, forteller Myhre Lie.

Elisabeth Myhre Eide.jpgLektor ved Politihøyskolen, Guri Elisabeth Myhre Eide. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien.

Politiet rapporterer nå til barnevernet ved eksempelvis hjemmebesøk. Dette dreier seg ofte om en gruppe politiet kaller “risikoungdom”, altså ungdom som er i en livssituasjon der de kan være særlig utsatt for å bli kriminelle. Dette er forhold som kan være viktige for barnevernet.

– I Oslo har vi for eksempel en fra barnevernet som arbeider på politistasjonen. Politiet er nå mer opptatte av å følge opp ungdom som er i risikable miljøer, eller har begått lovbrudd, enn å straffe dem, forklarer Myhre Lie.

Politiet har nå sterkere lokale politienheter med mer kunnskap om ungdom. Istedenfor å se på det enkelte lovbruddet, blir politiet nå mer på å bli kjent med ungdommen i lokalmiljøet, og bygger tillitsforhold. Politiet får dermed en utvidet rolle. De er ikke bare håndhevere av loven, men også kontaktpersoner.

– Vi er opptatte av å bygge tillitsforhold med risikoungdom og ungdom generelt. Vi vil at de skal føle at de kan kontakte politiet uten å være redde, og vi prøver å være synlige. Dermed kan vi lettere få de ut av miljøer som kan føre til kriminalitet, mener Elisabeth Myhre Lie.

Avstraffelse som en siste utvei

Det er allikevel ikke slik at avstraffelse av ungdom er helt avskaffet. Endringen dreier seg om at avstraffelse ikke lenger er et mål i seg selv. Politiet arbeider tverrfaglig med eksperter på ungdom, fra både barnevernet og andre etater avhengig av sakens natur. Deretter vurderer de tiltak der de kan hjelpe ungdom der de er. Men fortsetter allikevel lovbruddene, må politiet til slutt vurdere fengsling.

– Når vi har prøvd alt, men en ung gjerningsperson fortsetter å gjøre lovbrudd på grunn av et miljø vedkommende er involvert i, må vi vurdere fengselsstraff for å fjerne personen fra dette miljøet, sier Elisabeth Myhre Lie.

Hun mener allikevel at politiets forebyggende arbeid ikke alene er forklaringen på at færre ungdom siktes for lovbrudd. Blant annet peker hun på den såkalte ransbølgen som et eksempel på at enkelte år skjer ekstreme ting.

– Ungdom begår generelt sett færre lovbrudd. Det kan tyde på at vi gjør noe riktig. Allikevel er det viktig å huske på at tallene for lovbrudd svinger naturlig fra år til år uansett hva vi gjør, sier Elisabeth Myhre Lie.

Hun mener også at nedgangen i kriminalitet og voldsepisoder kan by på enkelte utfordinger.

– Når politiet er borti stadig færre voldsepisoder, fører det til at de få som fortsatt gjør det fort blir sett på som veldig mye mer ekstreme enn tidligere, forteller Myhre Lie.