Grunnlovsforslag: Fjern kongen og hele kongeriket

Med inspirasjon fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen, ble Norges aller første grunnlov vedtatt på Eidsvoll i 1814. Med prinsipper som maktfordeling, folkesuverenitet og ytringsfrihet ble den regnet som svært moderne og fremsynt for sin tid. Grunnloven er imidlertid svært ofte gjenstand for debatt og revidering, og i år skal hele 38 endringsforslag til grunnloven behandles i Stortinget.

Det er kun stortingsrepresentanter som kan fremme forslag til Grunnloven. Forslag som skal stemmes over må være fremmet i forrige stortingsperiode. Her kan du lese noen av forslagene.

Vil ha folkeavstemming

«Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol.»  Det skriver forslagsstillerne.

Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i verden. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket, det vil si en president. Likevel mener de at folket bør inkluderes, gjennom en folkeavstemning.

Forslagstillerne foreslår følgende endring av grunnloven: § 1 endres til: «Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk.»

Forslagsstillerne er Hallgeir Langeland (SV), Snorre Valen (SV), Eirin Sund (Ap), Truls Wickhom (Ap), Jette Christensen (Ap) og Marianne Martinsen (Ap).

Hør hva folk på gata mener om forslaget:

Monarki
vs. republikk by nicolinebjerge

– La 16-åringene stemme

I 1898 var stemmerettsalderen 25 år, riktignok for menn. Kvinner hadde ikke anledning til å delta i valg. I løpet av 1900-tallet har stemmeretten blitt utvidet og aldersgrensen har gradvis blitt senket. I 1979 fikk alle 18-åringer mulighet til å stemme. Nå er stemmerettsalderen igjen gjenstand for debatt. Forslagsstillerne sier følgende: «16 års stemmerett innebærer en utvidelse av det deltakende demokratiet. Det er et viktig prinsipp, fordi det betyr at flere får stemmerett, flere lærer seg å bruke stemmeretten tidlig og flere kan avgi sin mening i et velorganisert, stemmebasert demokrati.»

Forslagsstillerne er Snorre Valen (SV), Frøydis Elisabeth Sund (SV), Hallgeir H. Langeland (SV) Jette F. Christensen (Ap), Stine Renate Håheim (Ap) og Trine Skei Grande (V).

Forslaget har skapt mye debatt, og folk Journalen har snakket med har vært splittet i spørsmålet. Hør her:

Stemmerett
for 16-åringer? by nicolinebjerge

Ytringsfrihet trumfer religiøse følelser

«Alle har krav på respekt for sin overbevisning, men ingen personer eller overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk. Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn retten til ikke å bli krenket for sin tro.» Etter forslagsstillernes syn er det imidlertid slik at religion ofte er i en annen stilling enn mye annet. Derfor mener de det er viktig å tydeliggjøre at ytringsfriheten også omfatter retten til religionskritikk.

§ 100 foreslått endret til: «Frimodige ytringer om statsstyringen, religion og et hvilket som helst annet emne er tillatt for enhver.»

Dagens grunnlov sier: «Ytringsfrihet bør finde sted».

Forslagsstillerne er Trine Skei Grande (V), Marit Nybakk (Ap), Jette F. Christensen (Ap), Hallgeir H. Langeland (SV), Anders Anundsen (Frp) og Ulf Erik Knudsen (Frp)

Stortinget skal ta stilling til alle forslagene i løpet av 2014.

Les mer om alle forslagene til grunnlovsendringer her og se mer informasjon om grunnlovsjubileet her