Ja til flere folkeavstemninger

Oslo Frp vil ha folkeavstemning om innvandring i 2015, i følge Aftenposten. VG mener: Ingen folkeavstemning om innvandring. Einar Hagvaag fra Dagbladet: Invanndrerregnskap med godt overskudd.

Dette mener politikerne og kommentatorene om folkeavstemningsspørsmålet. Hva sier folket?

Hør lydklippet her:

Folkeavstemning om folkeavstemninger.WAV by Andreas Løf

Mer makt til folket

Et flertall av de fem på gata Journalen spurte, ville gjerne ha flere folkeavstemninger. Både for at folket skal kunne ha mer å si, og for at politikerne skal ha mer kjøtt på beina når de tar viktige politiske beslutninger.

Hung TranHiOA-student Hung Tran, Foto: Andreas Løf– Hvis vi har folkeavstemninger om de viktige politiske spørsmålene, slipper politikerne surmulingen om at beslutningen ble tatt bak lukkede dører, mener Hung Tran.

Remi Trovåg mener også vi burde ha flere folkeavstemninger, men mener de bør være rådgivende og ikke juridisk bindende.

– Ja, jeg syns vi bør ha flere folkeavstemninger, men de bør være rådgivende. Jeg stoler allikevel ikke på at politikerne følger dem, men det kan kanskje være greit noen ganger, mener Trovåg.

Kun om de viktigste politiske spørsmålene

Remi TrovågRemi Trovåg, foto: Andreas LøfTil tross for at ingen av de spurte stoler helt på politikerne, mente noen at det er for vanskelig å avgjøre hva som skal til folkeavstemning og ikke, og at politkerne dermed bør få avgjøre ting selv. Andre mente derimot at i tydelig viktige politiske spørsmål, bør folket få stemme.

– Kanskje når det gjelder lover som er viktige og påvirker mange, bør folket ha noe å si, mener Remi Trovåg.

Andre mener det vil være slitsomt med altfor mange folkeavstemninger, men mener allikevel at det i noen tilfeller bør finne sted.

–Folk bryr seg ikke om alt, og det ville vært slitsomt med folkeavstemninger hele tiden, men i store viktige saker er det et behov for det, synes Hung Tran.

Større interesse i enkeltsaker

Professor Tor BjørklundTor Bjørklund, professor i statsvitenskap og forsker på folkeavstemninger. Foto: Pressebilde, Uio.no.Professor ved UiOs institutt for statsvitenskap, Tor Bjørklund, peker på at dette er i tråd med en samfunnsmessig utvikling man har sett de siste årene.

– På generelt grunnlag kan man si at valgdeltakelsen og antallet partimedlemmer de siste årene har gått ned, men interessen blant folket i enkeltsaker har gått opp, sier Bjørklund.

Dette mener han skyldes stadig sterkere medier som skaper engasjement om enkeltsaker, i tillegg til muligheten for å danne grupper og diskusjoner på sosiale medier.

Frp er pådriver

OL-avstemningen i Oslo, som var den første folkeavstemningen i kommunen siden 1899, var et resultat av Frps arbeid. Nå ønsker også Frp folkeavstemning om innvandring i 2015, og Bjørklund mener dette er i sammenheng med Frps politiske profil som et populistisk parti

– De siste årene er det ett parti i Norge som har vært pådriver for å kreve folkeavstemninger, og det er Frp, påpeker Bjørklund.

Spørsmålet ligger altså i hvordan man vurderer den politiske eliten opp mot meningene til flertallet av “Mannen i gata”.

– Frp mener jo at eliten forvansker og forkludrer, mens folket er sunne og velvitende, avslutter Bjørklund.

Bjørklunds kollega, Bernt Hagtvedt, mener folkeavstemninger er et fremmedlegeme i det moderne norske demokratiet og kun bør forbeholdes spesielle anledninger.

– Det bør kun være folkeavstemninger i særskilt viktige tilfeller, som for eksempel EU-spørsmålet, mener Hagtvedt.