Helvetesuke med jobben

Stadig flere privatpersoner gjennomfører såkalte helvetesuker. Nå har også bedrifter kastet seg på bølgen.
Tirsdag, 25 mars, 2014 - 15:05


Tastaturene klikker og mobilene er klisteret til ørene. Vårsolen lyser opp de hvite og stilrene lokalene et steinkast fra Barcode.

Lange arbeidsdager er ikke et ukjent fenomen for eiendomsmeglerne som jobber her hos Aktiv Eiendomsmegling Grønland/Bjørvika, men selv for dem var hevetesuka en ny erfaring.

– Mange erfarte ting som var slitsomt og som de ikke ønsker å repetere, men også ting som var veldig nyttig og som de ønsker å repetere i sitt eget liv, sier daglig leder Tormod Samuelsen.

Militært opplegg

Helvetesuka-opplegget bestod blant annet av å stå opp klokken fem om morgenen, trene med kollegaene før jobb, starte å jobbe syv om morgenen, ha et fellesmøte midt på dagen hver dag og jobbe til syv om kvelden.

Dessuten gjorde de en egen liten vri på opplegget:

– Vi hadde en natt med såkalt døgning hvor vi jobbet fra onsdag morgen kl syv til torsdag kveld kl syv. Altså 36 timer i strekk. Men det var ikke noe jeg forventet at alle skulle være med på, sier Samuelsen.

Mental trening

Konseptet med helvetesuke er basert på boken Helvetesuka til Erik Bertrand Larssen. Boken tar utgangspunkt i mentale teknikker for hvordan du kan få maks utbytte av ditt eget potensiale på én uke. Kort oppsummert: ved å være den beste versjonen av deg selv i syv dager skal du bli forandret til det bedre for resten av livet.

Kjetil Olaussen, høyskolelektor ved Markedshøyskolen i Olso (MH), sier at denne type mental trening i arbeidslivsammenheng handler om å øke prestasjonsevnen og produktiviteten.

– Slike opplegg er et produkt av markedssamfunnet og økt konkurranse. Men det er ikke nødvendigvis noen motsetninger mellom det og å vise omsorg for sine ansatte. Bunnlinja ligger imidlertid i kapitalismen og tanken om å øke prestasjonene, sier han.

 

Se hvordan to av de ansatte ved Aktiv Eiendomsmegling Grønland/Bjørvika opplevde helvetesuken:

Nordea fikk pepper

Ikke alle oppfatter en helvetsuke på jobben som like sunt og konstruktivt. Nordea fikk mye pepper da de gjennomførte helvetsuke i fjor.

I Dagens Næringsliv ble banken sammenlignet med både diktatur og nord-koreanske tilstander.

Samuelsen opplever ikke gjennomføringen av helvetesuken som et slikt regime. Men han tror det er forskjell på hvilket yrke du har.

– I meglerbransjen er det litt spesielt fordi vi jobber på provisjon. Derfor er forbindelsen mellom egen innsats og eget resultat mye sterkere.

Han fortsetter:

– Det er veldig vanlig å tolke det å ha en helvetsuke som en arbeidsgivers beslutning for å få mer ut av sine ansatte, men det er å misforstå fenomenet. Du kan også få til en helvetesuke der det skjer på arbeidstakers premisser.

Lederstil til glede og besvær

Arbeidsgivere som tilrettelegger på arbeidstakernes premisser har ikke alltid vært tilfellet. Høyskolektor Olaussen ved MH forteller at det tidligere var mye vanligere at lederne kommanderte sine ansatte. Nå har trenden snudd. I dag skal sjefen heller lede til selvledelse.

– Tanken om ledelse til selvledelse står sterkt i næringslivet. Nå satser bedriftene på å utvikle sine ansatte, og styrke deres evner og vilje.

Samuelsen hos Aktiv forteller at å videreutvikle de ansatte var en av hovedgrunnene til at bedriften bestemte seg for å gjennomførte helvetesuken.

– Glemmer man individet kommer ikke resultatene av seg selv, men setter man individet først kommer resultatene, sier han.

 

Hør om de fire personene Journalen møtte på Karl Johan ville vært med på en helvetesuke:

Styrket samhold

Til tross for at energien ikke var den samme mandagen etter helvetesuken, fungerte opplegget så godt for bedriften at både ledelsen og de ansatte ønsker å gjenta uken hvert halvår.

Men hva var det som gjorde uken så positiv at de gjerne gjennom helvete en gang til?

– Den største faktoren var samholdet. Følelsen av å være i samme båt var veldig sterk. Jeg føler at gjengen her er mer sammensveiset nå enn før, avslutter Samuelsen.

Emneord: