Reagerer på dårlig oppfølging etter drap i utlandet

Hvert år blir i gjennomsnitt fem nordmenn drept utenfor Norges grenser. I tillegg sitter pårårende hjemme i Norge som aldri får svar på hvem som drepte deres kjære, skriver VG.no.

Flere årsaker

VG har gått ti år tilbake i arkivene, og funnet ut at minst 49 sivile nordmenn er tatt av dage i utlandet siden 2004. Noen er overfalt og ranet i sitt eget hjem. Andre er skutt på åpen gate. Flere kommer aldri levende hjem fra det som skulle være en to ukers ferie. Flest var det i 2011, da minst ni nordmenn ble drept utenfor landets grenser.

Tung belastning

Det siste offeret er Knut Stanojevski Teisnes (38),  som ble drept av serbisk politi i Presevo-dalen nær grensen til Kosovo og Makedonia i januar 2014.

VG har vært i kontakt med mange pårørende som har mistet barn, søsken eller foreldre utenfor landets grenser.

Flere av dem forteller om en tung belastning: I tillegg til sjokket og sorgen, må de også takle utfordringer knyttet til utenlandsk politi og etterforskning.

Gjerningspersoner på frifot

Mange av de pårørende reagerer også på det de beskriver som liten eller ingen oppfølging fra norske myndigheter, særlig når det gjelder informasjon om etterforskningen.

Spesielt gjelder dette for pårørende som aldri har fått svar på hvem som drepte deres kjære.16 av de 49 drapene på nordmenn i utlandet de siste ti årene er uoppklarte. Det tilsvarer en tredjedel. Her kan du se en grafikk over alle de 49 drapene og status i etterforsningen.

Flere navngitte mistenkte

I 12 av sakene har det ikke vært mulig for VG å finne status, men det er grunn til å tro at det også i flere av disse ikke foreligger en dom. I seks av sakene har terrororganisasjoner tatt på seg ansvaret.

Til sammenligning er 12 av 335 drap på norsk jord i samme tidsperiode uoppklart, ifølge Kripos’ rapport fra 2013. Det tilsvarer 3,5 prosent. Ofrene for terrorangrepene 22. juli 2011 er ikke med i disse tallene.

I flere av de uoppklarte drapssakene utenfor Norges grenser er det imidlertid en navngitt mistenkt.

Mest kjent er trolig drapet på Martine Vik Magnussen (23) i London i 2008, hvor den eneste mistenkte, Farouk Abdulhak Jemen, er etterlyst internasjonalt for drapet.

En eller flere gjerningsmenn er dømt for 15 av de 49 drapene.

Ingen rutiner for registrering

Foruten de lokale politidistriktene hvor drapsofferet hører hjemme, har heller ikke Utenriksdepartementet (UD), Kripos eller Politidirektoratet statistikk over disse drapene.

Fem år etter at VG omtalte dette i 2009, er svaret det samme:

– Vi har ikke behov for en slik statistikk, skriver seniorrådgiver Wemunn Aabø i Politidirektoratet i en e-post til VG.

Kripos viser til at det ikke finnes internasjonale regler som tilsier at det skal meldes fra til hjemlandet til drapsofferet dersom drapet skjer i utlandet.

– Det blir derfor vanskelig å føre en slik statistikk. Vi vet om flere saker som ikke er meldt til oss, sier kommunikasjonssjef Anne Bye Sandal.

Pressetalsperson Kristin Enstad i UD sier til VG at utenriksstasjonene siden 2011 har rapportert inn mistenkelige dødsfall og drap som de er gjort kjent med.

– Det er imidlertid knyttet usikkerhet til disse tallene, fordi sakene i noen tilfeller fremdeles er under etterforskning. I andre tilfeller kan det være vanskelig å fastslå hva som har skjedd, for eksempel i forsvinningssaker, sier Enstad.

–
Hvilke rutiner har UD for å følge status i etterforskningen av disse drapssakene?

– Oppfølgingen skjer i de land der forbrytelsen har skjedd, etter hvilke behov de pårørende uttrykker, og hvilke utfordringer en støter på i det enkelte land. Her er det store variasjoner, sier Enstad.