Ingen vet hvor norsk ull blir av

Med sine 15 500 sauebonder og lange tradisjoner med ull skulle man tro at Norge var ull-paradis. Likevel er det svært få produkter som faktisk er produsert av ulla vår. Sissel Berntsen, leder i fagtjenesten for ull mener hovedgrunnen til dette er at etterspørselen på markedet sank rundt 1970. Etterspørselen etter finere ull økte, og den norske grove ullen ble ikke prioritert.

Avfallsproblem

Etterspørselen etter finere ull har gjort at norsk ull blir overflødig på markedet og må kastes. EU definerer ull som risikoavfall, noe som har gjort at flere land nå velger å subsidiere ødeleggelse av overflødig ull, i stedet for å støtte produksjon basert på ull.

Det subsdieres ca 130 millioner kroner til produksjon av ull, noe Berntsen er glad for. Hun påpeker at dette er svært lite i forhold til at støtten i 1980 var på 100 millioner, slik at økningen har vært svært lav og ikke i balanse med markedsverdier.

– Men pengene gjør godt. Hadde det ikke vært for de, hadde ull blitt ett avfallsproblem i Norge, så det lille tilskuddet gjør godt.

På spørsmål om hvor den norske ullen blir av etter vasking svarer Berntsen at hun er redd mye av det blir til gulvtepper i England, og at kun en liten del blir til strikkegarn.

– Det er synd. Ull kunne jo nesten vært gratis, men vi må skape ett nytt marked for dette i Norge først.

Norsk marked

Noen har tatt Sissel Berntsen på ordet. I begynnelsen av 2014 ble prosjektet “vikingGull” startet. Prosjektet ble dratt i gang av Tone Skardal Tobiasson og Ingunn Grimstad Klepp - forfatterne bak boken Ren ull. De fikk med seg Marianne Vedeler vad kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og Gisle Mariani Mardal ved Norwegian Fashion Institut. Prosjektet finansieres av ministerrådet/kreanord og målet er å øke oppmerksomheten til eldre tekstilhistorie og vise samarbeid med arkeologisk forskning og moderne design.

Tobiassen forteller forskningsrådet.no at de ønsker å snu den negative utviklingen når det gjelder ull, og mobilisere den lokale nordiske næringskjeden.

Innovasjon Norge har ikke noe standpunkt til hvorvidt de prioriterer mulige ull-prosjekter eller ikke.

VotterDe kjente selbuvottene blir ofte solgt som norsk souvenir, men ofte er ikke engang disse av norsk ull. 

Lokalvare

Etterspørselen av kortreiste lokalvarer har økt de siste årene , og Berntsen poengterer at dersom ullen ikke ble sendt ut av landet for vasking, ville ull på lik linje med for eksempel kylling fra Stange gård, falt under samme kategori.

Ull fra Norge har potensiale til å bli Norges gull, men inntil resultater av ull-prosjekter viser seg, ser ulla ut til å forbli vegg-til-vegg tepper i England