Kunstner for alltid?

Når er man egentlig en kunstner?  Axel Næss går andre året kunst og design på Høgskolen i Oslo og Akershus. Han jobber med kunst både på og utenfor skolen.

– Man må ha et balansert liv, derfor er kunsten så viktig. Det er motvekten til alt det andre tunge og teoretiske i livet. Det er først og fremst et ønske om å kunne uttrykke seg. For meg handler kunsten om min personlighet. Alt det andre henger bare rundt meg, forteller Axel.

Alltid kunster

Å se for seg et liv som kunstner kan være vanskelig. Likevel velger Axel å se på fremtiden med kunsteriske øyne.

– Kunst er en retning med utfordringer og hardt arbeid hele veien. For å bli en god kunstner må man trene på det. Jeg gjør det overalt. I stedet for å lese om alt, så skisser jeg overalt. Jeg skisser på oppgavehefter, pensumlister, på bordet og i fagbøker. Ideer kommer fram der jeg er. I øyeblikket. Man må trene på sitt eget uttrykk, det er bare på den måten man klarer seg, mener Axel.
 

Positiv til konkurranse

I det nye statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte flere kunstnerstipender.
Blant annet stipendet for etablerte kunstnere, og spesielt kan dette gå hardt ut over
billedkunstnere. Tirsdag aksjonerte flere kunstnere mot forslaget. Mens Axel tar det hele med knusende ro. Han ser positivt på en eventuell konkurranse.

- Det er alltid noe ved slike ting som har positive følger, og jeg tror det kan bidra til en større konkurranse blandt samtidskunstnere seg i mellom. Latskap er den verste synd og det månaturligvis balanseres slik at kunstnere ikke surfer på stipendordninger.  Det er er det brede kulturlivet og nisjekunstnere som får kulturen til å utvikle seg, mener han. 
 

Digitalt håndverk

Som alt annet forandrer også billedkunsten seg. Lenge har det tradisjonelle og analoge stått Axel nært. Kravene blir høyere og han mener at det ikke lenger holder å bruke de gode gamle teknikkene.

- Framtiden er på mange måter digital. Som kunstner tror jeg man bare må finne seg i å bruke PC. Selv gjør jeg skissene for hånd og maler på lerret. Jobber mye med tusj, men mye av fargeleggingen har de siste fem årene blitt gjort i Photoshop. Det som er synd da, er jo at man aldri har noe å fysisk vise fram til folk. Alt ligger jo på dataen, forteller Axel.axel7.jpg– Dette ustyret må jeg ha! Selv om dataen blir mye brukt, holder Axel fast på tradisjonelle teknikker. Foto: Kjersti Hegna

Ressurssterk kunst

Tidligere i år gikk gründer og milliardær Ståle Kyllingstad sterkt ut med hva han mente om unge som velger å utdanne seg innen estetiske fag, musikk, dans og drama. Han mente at utdannelsene burde være behovsprøvd og at man ikke må satse på middelmådig kultur.

–  Man ønsker jo ikke å være en snylter på samfunnet. Alle har vel vært der man tenker at man kanskje burde gjøre noe annet. Noe det er virkelig bruk for. Men jeg mener Norge trenger et bredere kulturfelt. Vi blir flere som ønsker å uttrykke oss, det blir større konkurranse, og det er ikke så mange som fullfører eller lykkes. Jeg tror virkelig ikke man burde være redd for at det blir utdannet for mange kunstnere, påpeker Axel.

– Hvor er du om 10 år?

– Det er sykt vanskelig å svare på. Ser selvfølgelig for meg at jeg er en kunstner som produserer godt nok til å overleve, fått en stil som inspirerer andre og et nettverk av kunstnere jeg kan ha det bra sammen med. Jeg kan jo fort være et helt annet sted. For kunsten er som sterke humørsvingninger. Det er opp og ned. Man ønsker å fortsette når man får til noe bra. Men man blir jo fort litt lei og vil gi opp når man lager noe stygt, sier Axel og humrer.