Hisham Allam er blant dem som mener det er blitt vanskeligere å være journalist etter den egyptiske revolusjonen.

I årtier kneblet staten den meksikanske pressen. Nå sensurerer journalistene seg selv, i frykt for å bli torturert, myrdet og partert av narkokartellene.

Etter at den første av to lover som skal regulere mediene trådte i kraft, håper bransjen sensuren fjernes.

"Jasmin" blir truet og forfulgt fordi hun etterforsket og lagde reportasjer om drapene på et journalistektepar som ble drept i februar i fjor.

Hvis ugandiske journalister skriver om homofile, er det for å henge dem ut.

For en måned siden ble TV-reporteren Nadia Sharmeen angrepet og skadet da hun dekket en islamistisk demonstrasjon. Til tross for farene har hun ingen planer om å gi opp journalistikken.

Landets historie er sterkt preget av Idi Amins brutale diktatur og påfølgende geriljakriger.

I sin nyttårstale krevde presidenten at kritiske radiostasjoner stenges og programledere sparkes. Hittil har han stoppet minst to debattprogram.

Det mener den greske professoren Asimina Michailidou. De tette båndene mellom mediehusene, bedriftene og regjeringen gjør det vanskelig for greske journalister å drive kritisk journalistikk.

Rohingya-folket er utsatt for etnisk rensing i Myanmar, og hundretusener har flyktet til nabolandet Bangladesh. Først nylig har mediene økt sin dekning av saken, men bangladeshiske myndigheter insisterer på å holde hjelpen på et minimum.

Det er kun seks prosent kvinnelige journalister i Bangladesh. Diskriminering og dårlige arbeidsforhold holder kvinnene borte fra yrket.

Tekstileksport er Bangladesh viktigste inntektskilde. Mediene er nå redde for at reportasjer om arbeidsforholdene skal føre til at eksporten forsvinner.

29. april stengte bangladeshiske myndigheter de islamistiske TV-kanalene Digitana Television og Islamic TV. Redaktørene raser over brudd på ytrings- og pressefriheten. Ironisk, mener forsker med bangladeshisk bakgrunn.