Trenger flere hender i eldreomsorgen

På et grupperom ved Høgskolen i Oslo er bordet fullt av oppslåtte anatomibøker, markeringstusjer og kaffekopper. Marte Fauske og Anne Skjulestad fullførte deres sykepleierutdannelse for halvannet år siden, og er nå i full gang med videreutdannelsen for å bli jordmødre.

– Helt siden jeg startet på sykepleien, har jeg hatt lyst til å spesialisere meg til å jobbe med kvinner og barn, sier Fauske.

Både hun og Skjulestad har hatt praksis på sykehjem, men har mer lyst til å jobbe med mennesker som står på startstreken av livet.

– Jeg er veldig interessert i å drive helsefremmende og forebyggende arbeid for unge og nyfødte, forklarer Skjulestad.

Og de er ikke alene. I 2012 valgte i overkant av 60 000 sykepleiere å videreutdanne seg. Rundt 4000 søkte på jordmorutdannelser, mens flesteparten av søkte til å bli helsesøstre og psykisk helsearbeidere.

Store rekrutteringsutfordringer

«I hvor stor grad vil ungdom være villig til å investere i sykepleierutdanning dersom de vet at de viktigste arbeidsoppgavene er rutinepreget og tungt arbeid i eldreomsorgen?»

Dette spør undersøkelsesgruppen fra NIFU (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i deres studie om elever og lærlinger i helse- og sosialfag.

Studien viser at kun én av fire elever som studerer til å bli helsefagarbeider på videregående skole, ønsker å jobbe med yrker som de er kvalifisert til. Disse yrkene dreier seg hovedsakelig om pleie og omsorg av eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Statistisk sentralbyrå (SSB) spår at nordmenns forventede levealder vil øke til 87 år i 2050. Etterspørselen til pleie- og omsorgsyrkene vil derfor øke drastisk, sett i lys av den labre rekrutteringen som skjer i disse yrkesgruppene.

Videreutdanner seg– Helt siden jeg startet på sykepleien, har jeg hatt lyst til å spesialisere meg på å jobbe med kvinner og barn, sier Marte Fauske. Foto: Eskil WieØnsker seg mer action

At få sykepleiere ønsker å jobbe med eldreomsorg, skjønner jordmorstudentene godt.

– Jeg kan forstå at sykepleiere ønsker seg mer action, og derfor heller vil jobbe på sykehus enn sykehjem, påpeker Fauske.

En kollega av Skjulestad hadde ansvaret for 40 sykehjemsbeboere på en nattevakt, og ble skremt av det store ansvaret som sykehjems-sykepleiere har.

– Sånn sett står man ganske alene som sykepleier på et sykehjem, med et enormt stort ansvar for pasientene. På et sykehus er det bedre, der har man et stort apparat av leger og sykepleiere å konferere med og søke hjelp hos.

Et komplisert sykdomsbilde hos mennesker som har levd et langt liv, tror også Fauske kan være noe av årsaken til at mange sykepleiere heller vil spesialisere seg og jobbe med ett felt innen sykepleien.

– En sykehjemsbeboer kan ha en kombinasjon av diabetes, hjertesykdommer og andre diagnoser som følge av et langt liv. Å jobbe på et sykehjem krever derfor stor kunnskap på mange felt, forteller hun.

Hun kan skjønne at det store ansvaret som ligger på sykehjems-sykepleiere, kombinert med et høyt arbeidstempo og hektiske dager, gjør at mange sykepleiere heller søker seg til sykehus.

Fauske og Skjulestad synes det er synd at interessen for å jobbe i pleie- og omsorgssektoren er så lav blant dagens sykepleiere. De peker på problemene som vil melde seg når dagens generasjon unge blir pleietrengende i fremtiden.

– Jeg tipper vår generasjon ikke vil tolerere å bo et sykehjem med dagens standarder. Å bare ha muligheten til å dusje én gang i uka er ganske trist, sukker Skjulestad.

Denne uken setter Oslo kommune ned en arbeidsgruppe som skal utrede for hvordan fremtidens sykehjem bør se ut. Arbeidsgruppen skal også finne løsninger på hvordan samfunnet skal takle den kommende eldrebølgen.