ISIL opprører, men skremmer ikke

– Jeg blir skremt av det jeg leser i avisene og ser på TV om IS. Men jeg ble mest skremt da de truet med terrorangrep i Oslo, sier Madeleine Norheim (19). De fem studievennene Christian Nærum, Oda Nakken, Siril Thesen, Kristin Victoria Bjørnøy og Madeleine Norheim sitter i foajeen i P48. De blir i ulik grad påvirket av det de leser om ISILs drap og terrormetoder:

– Jeg blir mest opprørt når jeg leser om ISILs undertrykkelse og halshugginger, men jeg blir ikke redd, sier Christian Nærum (22). De fem studentene er enige om at terrorgruppen er for liten til å kunne få makt i hele verden, men mener også at terrorisme alltid vil være en del av samfunnet.

– Det er ikke noen hyggelig tanke at det kan skje et terrorangrep i Norge. Men jeg tror at samfunnet er altfor transparent til at ISIL kan få makten her. Likevel blir det nok vanskelig å vinne over dem, sier Siril Thesen (22).

Sjokkeffekten vil dempes

Tine Ustad Figenschou, forsker ved UiO, mener at ISIL vanskelig kan sjokkere over tid:

– Det kommer an på ISILs militære strategi og handlinger. Om de vil fortsette med groteske, sjokkerende brudd på menneskerettighetene - for eksempel ved å halshugge folk - eller konsentrere seg om gerilja- og opprørskrig. Sjokkeffekten ved filmede overgrep vil nok dempes over tid. Folk lærer seg å sortere dette bort i hverdagen, men alvoret i situasjonen og den trusselen ISIL representerer vil nok styrkes dersom konflikten intensiveres, sier Figenschou.

Lars Einar Kristiansen (35), som er ansatt hos ‘Bi så litt’ hos HiOAs læringssenter i P46, er ikke redd for ISIL, men tror likevel at ISIL ikke vil forsvinne:

– Jeg tror til en viss grad at det vil være mulig å vinne over dem. Grunnlaget er i ideologien, som er basert på religionen. Jeg tror det er mulig å ødelegge strukturene innad i ISIL, men på samme tid vil nok det gjøre at gruppen bare muterer over i andre former.

Også Monica Bjørnvig (36), som er ansatt i P48s kantine, mener at det vil bli vanskelig å vinne over ISIL. Hun synes det er bra at gruppen er så langt unna:

– Det de gjør går innpå meg. Når jeg leser og hører om ISIL, blir jeg glad for at jeg bor i Norge.

Sosial avstand påvirker redselen

I hovedsak blir dermed HiOAs studenter og ansatte opprørte av det ISIL gjør, men ikke redde. Dette mener Figenschou kan ha sammenheng med den opplevde sosiale avstanden mellom Norge og Midtøsten:

– Den opplevde nærheten til konflikten vil nok påvirkes av eventuell norsk involvering, og om ISIL aksjonerer i områder som er tettere knyttet til oss kulturelt og geografisk.

Tross flere større og mindre demonstrasjoner mot ISIL i Oslo, er det dermed mulig at engasjementet mot gruppen vil styrkes om krigen kommer nærmere oss. Identifikasjon er dermed en del av nøkkelen til å forstå hvordan ISIL-herjingene påvirker folk i Midtøsten:

– Det er vanskelig for journalister å forklare hvordan og hvorfor unge mennesker fra hele verden slutter seg til en organisasjon som ISIL. Norske og utenlandske medier gjør grundige forsøk på å forklare dette. Om mediene kun skriver om groteske overgrep, uten å gi nødvendig kontekst, gjør de ikke jobben sin. Mediedekningen av slike ekstreme bevegelser skaper en følelse av avmakt og frykt, særlig når gruppen truer noe vi er kjent med. Dette gjelder for eksempel ISIL-terrortrusselen som ble fremmet mot Oslo i sommer.

Lenker

FBI ber publikum om hjelp til å identifisere IS-jihadist

Lars Gule peker ut ISIL bak terrortrussel

Klappjakt på den britiske bøddelen