– Salt er den eneste løsningen

I fjor ble det brukt 147.000 tonn salt på norske vinterveier for å gjøre veiene bare og trafikksikre. I Oslo har politikerne vedtatt å fjerne saltingen. Problemet er bare at det ikke finnes et reelt alternativ til saltet.
Onsdag, 19 februar, 2014 - 11:33


For to år siden – 17. januar 2012 – la Miljøpartiet De Grønne frem et forslag i Oslo bystyre om å fase ut bruken av salt på vinterveiene. Bakgrunnen for forslaget er saltingens negative miljøkonsekvenser. I slutten av mai samme år, stemte en samlet Samferdsels- og miljøkomité for å fase ut bruken av veisalt så raskt som mulig. Så langt har det ikke skjedd.

Frykter flere ulykker

Sjefingeniør i Statens vegvesen, Torgeir Leland, er bekymret for hva som vil skje dersom saltingen opphører.

– Vårt overordnede mål er å unngå ulykker. Det vi ofte kaller de store talls lov, er at det er en klar sammenheng mellom trafikksikkerhet og friksjon. Altså evnen til å kunne bremse opp og stanse i tide på et gitt føre for å unngå ulykker. Uten salting blir det flere ulykker, mener Leland.

Tall fra Vegvesenet viser at sjansen for en ulykke er mellom 1,5 og 2,5 ganger høyere ved snø eller is-føre. Men Leland legger til at selv saltede, svarte vinterveier ikke er sikre nok:

– Forskning vi sitter på viser at sjåførene er for dårlig til å tilpasse farten godt nok til vinterføret. De holder rett og slett for høy hastighet. Så salting som riktig nok fører til svarte, bare veier, er ikke nok til å gå bilistene til å senke farten.

NTNU ønsker seg bedre testmetoder for alternativer til salt.

Blåser vekk

Sjefingeniøren sier at det pr. i dag ikke finnes noen reelle alternativer til saltingen. Dette til tross for at Veivesenet i flere år har forsket på andre mulige strømidler, blant annet igjennom prosjektet SaltSmart fra 2011. Statens vegvesen har laget en rapport over mengden salt som brukes på vinterveiene.

Det er særlig to problemstillinger som ikke kommer frem i diskusjonen om salt eller ikke salt, ifølge Leland:

  1. Bruken av sand som strømiddel fører til økte mengder av svevestøv, noe som igjen skaper puste- og luftveisproblemer for folk med astma og allergier.
     
  2. Bruken av alternative kjemikalier eller sand som ikke har egenskaper til å smelte snøen og isen, lammer kollektivtransporten. På moderne busser som kan senkes og heves for blant annet rullesolbrukere, er det ikke mulig å feste kjettinger. Dermed blir bussene nødt til å parkeres på grunn av ulykkesrisikoen med isglatte veier.

– De som fremhever sand som et alternativt strømiddel fremfor salt, tar ikke høyde for at sand raskt blåser vekk fra veiene og ned i grøftene etter at bare 20–30 større kjøretøy har passert, sier Leland.

Han understreker at også såkalt fast-sand, der sand spres ut på veiene iblandet kokende vann, som så kleber seg til underlaget, heller ikke er en optimal løsning.

– Fast-sand kan bare legges på et veidekke som allerede er dekket av snø og is. Det fungerer ikke på vei med en tynn ishinne eller på en høytrafikkert vei. I kystnære områder som for eksempel Oslo, hvor vinterværet veksler fra plussgrader og regn en dag, og sol og minusgrader dagen etter, er forholdene helt uegnet for fast-sand, sier Leland.

Ingen sukkersøt løsning

Når det gjelder bruk av alternative kjemiske blandinger som strømiddel, som for eksempel sukkerlaken som brukes i Canada, sier Leland at dette heller ikke er en mirakelkur.

– Det blir et valg mellom pest eller kolera. Man kan bruke tilsetninger i saltet som gjør at det fungerer lengre og at man reduserer saltmengden noe. Det er blant annet hovedeffekten av å bruke sukkerlage. Den fungerer som et lim slik at saltet ikke blir blåst i grøfta. Samtidig holder dette veiene våte lengre, noe som øker risikoen for ulykker. Skulle man derimot sørget for tørrere veier ved å øke bruken av salt, skaper man større støvplager, sier Leland.

Torgeir Leland illustrerer dilemmaet med et eksempel fra egen reisevei hjemmefra på Lørenskog og til jobb på Bryn i Oslo.

Han starter på en kommunal vei med rundt 8000 kjøretøy-passeringer i døgnet, fortsetter på en litt større og litt mer trafikkert vei, før han kommer ut på en stor hovedvei med 80-100.000 passeringer i døgnet. Føret på disse strekningene varierer naturlig nok stort.

– Jeg skulle like å se den politikeren som skal fortelle meg hvordan en slik strekning kan holdes fremkommelig og samtidig trygg uten å bruke salt, sier Leland.

Etterlyser mer opplæring

Statens vegvesen får støtte av driftsjef Knut Olav Nilsen i Vaktmesterkompagniet. Selskapet er ansvarlig for vedlikeholdet av vinterveiene i Oslo. Nilsen mener at den ensidige oppmerksomheten på mengden salt blir for snever for å finne en god løsning på utfordringen med salting.

– Hindrer plantevekst

Når det gjelder bruken av svært kostbare kjemikalier – såkalte formiater – som ikke inneholder salt og som brukes for eksempel på flyplasser, er sjefingeniør Torgeir Leland også skeptisk.

– Slike kjemikalier koster skjorta, gjerne tjue ganger mer enn dagens løsninger. Dessuten brytes disse stoffene svært langsomt ned i naturen, påvirker vannkvaliteten og jordsmonnet, blant annet ved at oksygenet i jorda spises opp og dermed hindrer plantevekst, sier Leland.

Emneord: