TISA: Ukjent avtale med uklare konsekvenser

Den omdiskuterte TISA-avtalen er en avtale som forhandles frem av 51 i-land, deriblant Norge, EU og USA. De 51 landene kaller seg for “Really Good Friends of Services”, og formålet med avtalen er å bedre forholdene for internasjonal handel med tjenester.

Tisa-avtalen vil, ifølge Regjeringen, gi norske bedrifter økt forutsigbarhet og gjøre det enklere å eksportere tjenester til andre land, noe som vil bidra positivt til økonomisk vekst og sysselsetting.

– Vi viderefører nå det arbeidet som den forrige regjeringen aktivt drev for å få på plass en TISA-avtale, for å sikre norske bedrifters markedsadgang i mange land, sa utenriksminister Børge Brende i Stortingets spørretime 5. november i fjor. Se ordvekslingen her.

Hemmelighold

WTO (World Trade Organization) startet i 2001 forhandlinger om en ny avtale om internasjonal handel med tjenester, men forhandlingene strandet i 2008. Årsaken til bruddet i forhanlingene skal ha vært at flere utviklingsland motsatte seg krav om liberalisering. Det førte til at de 51 landene,  satt igang egne forhandlinger utenfor WTO. 19. juni 2014 publiserte WikiLeaks deler av utkastet til TISA-avtalen, som til da var ukjent for alle som ikke var en del av forhandlingene. Både innholdet og graden av hemmelighold har gjort flere skeptiske til avtalen.

Kan få konsekvenser

Flere frykter at avtalen kan få store konsekvenser for Norge. Ifølge interesseorganisasjonen Attac, som blant annet jobber for regulering av finansmarkedet, er det en mulighet for at Norge kan bli tvunget til privatisering av offentlige tjenester og regulering av tjenestemarkedet kan bli nærmest umulig.

Leder, Petter Slaatrem Titland, sier til Journalen at selv om det hevdes at offentlige tjenester er unntatt TISA-avtalens forpliktelser, er det uklart hva som defineres som offentlige tjenester. I forløperen til TISA-avtalen, GATS-avtalen, er tjenester som tilbys på komersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere unntatt denne definisjonen.

– Fordi det på de fleste offentlige områder også finnes noen private aktører, som privatskoler, betyr det at unntakene vil gjelde de fleste områder.

Dette avviser regjeringen. De sier at land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker.

Usikkert hva Norges posisjon er

En av usikkerhetsmomentene er ifølge Attac knyttet til posisjonspapiret regjeringen har lagt ut på sine hjemmesider.

– Teksten som ble lagt ut er en gjengiving av vage formuleringer som vi allerede kjenner til. Teksten viser ikke hvilke mandat politikerne har gitt de som sitter for Norge og forhandler om hele arkitekturen til avtalen, sier Titland.

Han mener regjeringen må ta stilling til rammeverket, slik EU har gjort.

– EU har offentliggjort sitt mandat. Dersom det finnes et tilsvarende dokument for Norge, bør det offentliggjøres, sier Titland.

Regjeringen skriver på sin hjemmeside at det er umulig å ivareta nasjonale interesser på en effektiv måte i forhandlinger gjennom å praktisere fullstendig åpenhet.

Men utenriksministeren mener Norge som aktiv deltaker i forhandlingene kan være med å påvirke utfallet av avtalen.

Problematisk avtale

Attac Norge har laget en egen side der de lister opp seks punkter de mener er problematiske ved avtalen. De hevder avtalen er til for å beskytte multinasjoanle investorer mot nye reguleringer.

Dette er bakgrunnen for at Liv-Signe Navarsete i januar krevde folkeavstemning om TISA-avtalen. De såkalte frys- og skralle-klausulene kan ifølge Navarsete gjøre det umulig for norske politikere å reversere eventuelle konkurranseutsettinger og liberaliseringer. For å vedta en slik begrensning på norske folkevalgte, må det en folkeavstemning til, mener hun.

Ifølge Regjeringen betyr disse klausulene kun at et land ikke kan gjeninnføre en bestemt ordning som forskjellsbehandlet og som den tidligere har fjernet på et område der landet har tatt forpliktelser.

En gruppe store mulitnasjonale selskaper kalt Team Tisa har gått sammen om å promotere avtalen. Gruppen består blant annet av tjenesteselskaper som Walmart, UPS (United Parcel Service) og IBM.