Mediene tar selvkritikk

Køen var lang utenfor auditoriet på Høgskolen i Oslo og Akershus, og de siste som kom inn måtte sette seg i trappa langs veggen. En summing av stemmer stilnet når klokken passerte seks, og Ole Kristian Bjellaanes, lederen i Oslo Redaktørforening, ønsket velkommen.

– Saken vi er her for å høre om, snakke om og debattere er en sak som bare har tapere, sa Ole Kristian Bjellaanes til den fullsatte salen.

Nyttårsaften 2015 døde en 13 år gammel jente fra Lommedalen i Bærum på en hytte i Valdres på grunn av spiseforstyrrelser. I ettertid har mediene blitt kritisert for den omfattende mediedekningen av saken.

En av grunnene til kritikken er at skolen jenta gikk på ble navngitt på et tidlig stadie. På grunn av det lille miljøet i bygda ble barna som ble stemplet som mobbere lett identifiserbare.

– I tillegg til å være en tragedie som rammer en mor, en familie og et lokalsamfunn blir det også en etisk prøve for oss journalister og redaktører, fortsetter Bjellaanes før han stiller kritiske spørsmål rundt medienes raske konklusjoner om mobbing, og om Budstikkas omfattende dokumentar som indirekte angrep moren til 13-åringen.

Mediene tar kritikk

Debattleder Erik Wold trer frem, og viser frem reportasjene som ble sendt i etterkant av dødsfallet mens tilskuerne følger spent med i stillhet. Så brytes stillheten ved at Wold ber debattantene om å ta plass fremst i salen.

Blant deltakerne i debatten finner vi blant annet etikkredaktør i NRK Per Arne Kalbakk, nyhetsredaktør i TV 2 Karianne Solbrække og sjefredaktør i Budstikka Kjersti Sortland. Alle tar selvkritikk for saker som ble publisert i etterkant av dødsfallet.

— Vi burde tatt et større språklig forbehold i forhold til å påstå at spisevergring var en kosekvens av mobbing, sier Karianne Solbrække i TV 2 til forsamlingen.

Hun presiserer for publikummet at TV 2 aldri har sagt at det er en sammenheng mellom mobbing og dødsfallet, men at de burde vært mer tydelige på dette i reportasjen.

Også etikkredaktør i NRK, Per Arne Kalbakk, tar også kritikken alvorlig og sier at dersom de kunne tatt vurderingen på nytt, ville de ikke brukt navnet på barneskolen på grunn av barna fra området.

Budstikka ble ikke anklaget for påstander om mobbing, men lagde på sin side et graveprosjekt hvor de snakket med mange i lokalbefolkningen om tiden før dødsfallet. Dokumentaren har blitt klaget inn til PFU, blant annet fordi helhetsinntrykket i denne dokumentaren blir kritisert for å forhåndsdømme moren til 13-åringen.

Redaktør for Budstikka sier at hun erkjenner at saken var vanskelig, hun ser frem til PFU behandlingen og er glad for at debatten blir tatt.

Mobbing er et voksenansvar 

Fagansvarlig i Unicef, Kristin Oudmayer, var også en av debattantene i panelet. Da saken kom opp i januar 2016, var hun tidlig ute med å be mediene om å være forsiktige med å omtale mobbingen som kanskje hadde forekommet.

Når hun endelig får ordet i debatten kan hun fortelle at foreldrene til barn i Lommedalen har kommet til henne for råd. Dette etter å ha sett at flere voksne brukte kommentarfeltene under dekningen av saken til å blant annet omtale barna i Lommedalen for “barnemordere”. 

– Ofte blir disse beskyldningene mot barn stående uimotsagt og de får ikke anledning til å forsvare seg, og barn skal heller ikke måtte forsvare seg i media. Mobbing er et voksen-ansvar, og det glemmer vi ofte i dekningen av mobbing, sier Oudmayer.

Her kan du høre hva Bjellaanes og Oudmayer mener om saken:

— Måtte be barna si “ingen kommentar”

Debatten nærmer seg slutten, og debattleder Erik Wold snur seg mot publikum og sier at de har tid til et siste spørsmål. Tilskuerne i auditoriet ser seg rundt, og blikkene stopper på de som strekker hånden opp i luften.

En av dem er Kristin Meling, som står bak PFU-klagen. Hun spør om hun kan få komme med en kommentar før debatten avrundes.

— Det mediepresset som vi, og til og med barna våre opplevde rett etter at dette skjedde, det gjorde at vi stengte alle dører. Vi måtte si til barna våre på vei til skolen at hvis du treffer noen som spør om denne saken så må du si ingen kommentar, forteller Meling til salen.

Hun kan videre fortelle at hun er glad for at mediene tar denne debatten og tror det er mye lærdom å hente.

Klagen som er meldt inn til PFU på bakgrunn av Budstikkas dokumentar, vil behandles i løpet av våren.

Det er mange i salen som ønsker å komme til orde, men klokken nærmer seg åtte og Erik Wold er nødt til å sette strek. Det er tydelig at denne debatten engasjerer mange. Wold runner av debatten på en måte han selv, etter mange års erfaring, ønsker å unngå.

— Ett er i alle fall sikkert, siste ord er ikke sagt i denne saken.